Mad Max 2 – Landeveiens krigere

Australia er lagt øde etter en atomkrig og den tidligere politimannen Max Rockatansky kjører hvileløst rundt i det golde landskapet på jakt etter postapokalypsens mest verdifulle varer; mat og bensin. Max slår seg sammen med en gruppe overlevende som har forskanset seg i et lukrativt oljeraffineri. De forsvarer seg mot en hensynsløs gjeng under ledelse av den skamferte skikkelsen som bare kaller seg ”The Humungus”. Snart begynner en desperat kamp for å overleve.

                Estetikken i Mad Max 2 er helt i tråd med handlingen. Den postapokalyptiske verden er preget av orange- og bruntoner i alt fra sand til rustne vrakrester, hudfarger, klær og kjøretøy. Alt i sterk kontrast til den dypblå himmelen. Biler, våpen og utstyr er ofte modifisert og hjemmesnekret på måter som tyder på et samfunn som ikke lenger produserer. Verden etter atomulykken er et ugjestmildt, voldelig og brutalt sted der bare den sterkeste overlever. Mad Max 2 føyer seg inn i den australske avarten av exploitation, og var således ikke bare den dyreste australske filmen noensinne, men også kvintessensen av ozploitation. Dette kommer spesielt fram i det estetiske uttrykket og i de mange kamp- og biljaktscenene. Mad Max 2 viser på mange måter veien for mange av ettertidens actionfilmer og var i sin tid enestående med sin frenetiske fart og kjappe klipping.

Mad Max 2 har stor kultstatus, og filmen er fortsatt en viktig inspirasjonskilde for reklamefilmer og musikkvideoer. Den største påvirkningen filmen har hatt på populærkulturen i den senere tid er likevel, og naturlig nok, på dataspill.