I forbindelse med Netdays-uka i november 2000 lagde dramaturg og manusforfatter Tom Gulbrandsen disse tipsene til unge manusforfattere:

Først og fremst - det er ingen regler når det gjelder manusskrivning. Du kan skrive alt som faller deg inn. Film kan fremstå som reinspikka kommersiell Hollywood-fortelling, film kan fremstå som kunstferdig poesi og alt mellom disse to ytterpunktene.

Det jeg liker å holde på med, er å finne ut av hvordan man skriver filmfortellinger. Dette gjelder spesielt filmfortellinger som har en vilje til å kommunisere et innhold fra en avsender til et publikum i en gjenkjennelig form. Disse fortellingene bør også inkludere et fiktivt univers (en oppdiktet verden) som dreier seg om:

• mennesker som stilles overfor valgsituasjoner
• mennesker som har problemer
• mennesker som utfører handlinger

Første nivå - fortellernivået
Et slags "sjefsnivå", der du som forfatter guider og kontrollerer det som skjer "inne i filmen".

Andre nivå - handlingsnivået
Der det fiktive universet befinner seg. Det er her personene i filmen oppholder seg, og det er her personene i filmen gjør ting.

KONKRETE TIPS:

1. Ta utgangspunkt i egne opplevelser
Ofte kan det være lettere å skrive om noe du kjenner godt til selv. Dette fordi det er lettere å sette seg inn i denne typen situasjoner.

2. Bruk et "mønster" i begynnelsen
En type filmfortelling har vist seg lettere å lage enn alle andre typer filmfortellinger. Mønsteret (som kan brukes på mange slags situasjoner) er slik:
Boy meets girl, boy loses girl, boy gets girl back.
Skal du lære deg å skrive filmmanus, burde du kanskje begynne med å lage et slikt et.

3. Ikke en, men to ideer
Ofte hører jeg at noen sier at de har en ide til en film. Det er vel og bra det, men slik fungerer det bare ikke. Det du må ha, er to ideer til en film;

• Ide 1: Setter fortellingen i gang
• Ide 2: Gir fortellingen en ny og uventet retning

4. Skriv om ting som skjer
Prøv i størst mulig utstrekning å få personene i filmen til å havne i situasjoner som gjør ting vanskelig for dem. De bør handle, og det du skriver i manuset bør være om ting som skjer. Mennesker som sitter stille og bare har indre følelser, er kjedelige å se på i en kinosal. Etter at menneskene har havnet i de vanskelige situasjonene du tidligere har fremstilt, bør du finne på ting som gjør at disse menneskene klarer å komme seg ut av disse situasjonene. Men konsentrer deg om et enkelt menneske. De andre menneskene som befolker det fiktive universet bør ikke få så stor plass i manuset.

5. Hovedpersonens vanskelige valgsituasjoner
Hovedpersonen bør følges i det han/hun får et problem som må løses. I denne forbindelsen er det ofte best å få hovedpersonen til å komme i en dilemmasituasjon (dette er et valg mellom to goder), hvor han/hun må gjøre et valg som kommer til å få konsekvenser. Et godt eksempel på dette er: I en gitt situasjon kan jeg bare redde livet til en av to personer - hvem skal jeg velge? I og med at vi alle står overfor valg hele tiden liker vi også å oppleve situasjoner på kino hvor vi kan observere at andre mennesker står overfor valg. På denne måten kan vi lære av hvordan andre mennesker løser sine valgproblemer.

6. "The bad guy" stikker kjepper i hjulene for hovedpersonen
The "bad guy" er viktig for å drive handlingen framover, og er den personen som "stikker kjepper i hjulene" for hovedpersonen". Han (hun) trenger ikke være en stor skummel mann med heftige pistoler som truer med å drepe kjæresten i filmen. Det kan like gjerne være en mamma som nekter hovedpersonen ukelønna si, slik at hovedpersonen ikke kan komme seg på kino sammen med kjæresten sin.

7. Ikke alt må forklares og forstås med en gang.
Putt gjerne inn ting i manuset som gjør at tilskuere lurer på hva det er som skjer og hvorfor akkurat det og det skjer. Alt trengs ikke å forklares med en gang. Men det er viktig å "snøre opp" alle trådene innen handlingen i manuset er ferdig.

8. Dette bør du ikke gjøre når du skriver filmmanus

• Ikke beskriv kameraføringer eller filmtekniske ting i manuskriptet. (Dette gjelder spesielt av typen "sakte panorering over betydningsfulle rekvisitter".
• Ikke skriv manus om noen som har lyst til å begå selvmord. Det er kjempekjedelig!
• Ikke skriv noe om hva slags filmmusikk som bør brukes.
• Forsøk å unngå bruk av fortellerstemmer (voice over)
• Ikke bruk for mange adjektiver
• Ikke bruk for mange passive verb
• Ikke konsentrer handlingen om for mange personer
• Unngå drømmesekvenser. Og for all del - ikke la hovedpersonen våkne opp av en drøm som et sluttpoeng i filmen! Dette beviser bare at du ikke selv tror på din egen historie, "and you'll never work in this town again".

Et lite skrivetips til slutt: Det kan være lurt å høre på stemningsskapende musikk mens du skriver. Det kan hjepe deg å sette deg inn i situasjonen til dem som befolker det fiktive universet.