I
forbindelse med Netdays-uka i november 2000 lagde dramaturg og manusforfatter
Tom Gulbrandsen disse tipsene til unge manusforfattere:
Først
og fremst - det er ingen regler når det gjelder manusskrivning.
Du kan skrive alt som faller deg inn. Film kan fremstå som
reinspikka kommersiell Hollywood-fortelling, film kan fremstå
som kunstferdig poesi og alt mellom disse to ytterpunktene.
Det jeg liker å holde på med, er å finne ut av
hvordan man skriver filmfortellinger. Dette gjelder spesielt filmfortellinger
som har en vilje til å kommunisere et innhold fra en avsender
til et publikum i en gjenkjennelig form. Disse fortellingene bør
også inkludere et fiktivt univers (en oppdiktet verden) som
dreier seg om:
-
mennesker som stilles overfor valgsituasjoner
-
mennesker som har problemer
-
mennesker som utfører handlinger
I denne
forbindelsen dreier det seg om to forskjellige nivåer. For det
første dreier det seg om det nivået som lettest kan sammenliknes
med de litterære fortellere:
Første
nivå - fortellernivået
Et slags "sjefsnivå", der du som forfatter guider og kontrollerer
det som skjer "inne i filmen".
Andre
nivå - handlingsnivået
Der det fiktive universet befinner seg. Det er her personene i filmen
oppholder seg, og det er her personene i filmen gjør ting.
KONKRETE
TIPS:
1.
Ta utgangspunkt i egne opplevelser
Ofte kan det være lettere å skrive om noe du kjenner
godt til selv. Dette fordi det er lettere å sette seg inn
i denne typen situasjoner.
2.
Bruk et "mønster" i begynnelsen
En type filmfortelling har vist seg lettere å lage enn alle
andre typer filmfortellinger. Mønsteret (som kan brukes på
mange slags situasjoner) er slik:
Boy meets girl, boy loses girl, boy gets girl back.
Skal du lære deg å skrive filmmanus, burde du kanskje
begynne med å lage et slikt et.
3.
Ikke en, men to ideer
Ofte hører jeg at noen sier at de har en ide til en film.
Det er vel og bra det, men slik fungerer det bare ikke. Det du må
ha, er to ideer til en film;
-
Ide 1: Setter fortellingen i gang
-
Ide 2: Gir fortellingen en ny og uventet retning
Denne
nye retningen bør imidlertid ikke komme som "lyn fra klar himmel".
Utspringet til ideen bør ha vært diskret plantet
tidligere i fortellingen eller i alle fall kunne fremstå som
en naturlig konsekvens av det som tidligere har skjedd (gjerne gi
seeren en aha-opplevelse). Noen ganger benytter manusforfattere
seg av et såkalt "force majeure"-triks til å dekke over
at de ikke har en god ide nummer to. Dette kan være vulkanutbrudd,
flom, jordskjelv, at noe magisk eller gudeaktig påvirker hovedhandlingen
eller at kriger begynner eller slutter.
4.
Skriv om ting som skjer
Prøv i størst mulig utstrekning å få personene
i filmen til å havne i situasjoner som gjør ting vanskelig
for dem. De bør handle, og det du skriver i manuset
bør være om ting som skjer. Mennesker som sitter
stille og bare har indre følelser, er kjedelige å se
på i en kinosal. Etter at menneskene har havnet i de vanskelige
situasjonene du tidligere har fremstilt, bør du finne på
ting som gjør at disse menneskene klarer å komme seg
ut av disse situasjonene. Men konsentrer deg om et enkelt menneske.
De andre menneskene som befolker det fiktive universet bør
ikke få så stor plass i manuset.
5.
Hovedpersonens vanskelige valgsituasjoner
Hovedpersonen bør følges i det han/hun får et
problem som må løses. I denne forbindelsen er det ofte
best å få hovedpersonen til å komme i en dilemmasituasjon
(dette er et valg mellom to goder), hvor han/hun må gjøre
et valg som kommer til å få konsekvenser. Et godt eksempel
på dette er: I en gitt situasjon kan jeg bare redde livet
til en av to personer - hvem skal jeg velge? I og med at vi alle
står overfor valg hele tiden liker vi også å oppleve
situasjoner på kino hvor vi kan observere at andre mennesker
står overfor valg. På denne måten kan vi lære
av hvordan andre mennesker løser sine valgproblemer.
6.
"The bad guy" stikker kjepper i hjulene for hovedpersonen
The "bad guy" er viktig for å drive handlingen framover, og
er den personen som "stikker kjepper i hjulene" for hovedpersonen".
Han (hun) trenger ikke være en stor skummel mann med heftige
pistoler som truer med å drepe kjæresten i filmen. Det
kan like gjerne være en mamma som nekter hovedpersonen ukelønna
si, slik at hovedpersonen ikke kan komme seg på kino sammen
med kjæresten sin.
7.
Ikke alt må forklares og forstås med en gang.
Putt gjerne inn ting i manuset som gjør at tilskuere lurer
på hva det er som skjer og hvorfor akkurat det og det skjer.
Alt trengs ikke å forklares med en gang. Men det er viktig
å "snøre opp" alle trådene innen handlingen i
manuset er ferdig.
8.
Dette bør du ikke gjøre når du skriver
filmmanus
-
Ikke beskriv kameraføringer eller filmtekniske ting i manuskriptet.
(Dette gjelder spesielt av typen "sakte panorering over betydningsfulle
rekvisitter".
-
Ikke skriv manus om noen som har lyst til å begå selvmord.
Det er kjempekjedelig!
-
Ikke skriv noe om hva slags filmmusikk som bør brukes.
-
Forsøk å unngå bruk av fortellerstemmer (voice
over)
-
Ikke bruk for mange adjektiver
-
Ikke bruk for mange passive verb
-
Ikke konsentrer handlingen om for mange personer
-
Unngå drømmesekvenser. Og for all del - ikke la hovedpersonen
våkne opp av en drøm som et sluttpoeng i filmen!
Dette beviser bare at du ikke selv tror på din egen historie,
"and you'll never work in this town again".
Men
mest av alt: Skriv en "happy ending". La oss innrømme det -
det funker alltid.
Et
lite skrivetips til slutt: Det kan være lurt å høre
på stemningsskapende musikk mens du skriver. Det kan hjepe
deg å sette deg inn i situasjonen til dem som befolker det
fiktive universet.
|