|
|
MODERNE TIDER
Handlingen:
Det er moderne tider ved stålverket Electro. Produksjonen foregår i høy hastighet ved samlebåndene, direktøren overvåker det hele ved hjelp av fjernsynsskjermer. En arbeider har vansker med å holde tritt ved samlebåndet. Han kommer i krangel med formannen, og utvikler tvangsnevroser da tempoet skrus ytterligere opp. Det blir ikke bedre da han velges ut som forsøkskanin for en maskin som skal mate arbeiderne ved samlebåndet og dermed spare fabrikkeierne for utgifter til lunsjpause. Forsøket faller uheldig ut. Charlie blir dratt med av samlebåndet og ned i maskinen, går berserk og får sparken.
Etter en tid på nerveklinikk utskrives han. Han plukker opp et varselflagg som faller av en lastebil og blir tatt for å være arbeidernes anfører. Han arresteres og kommer i fengsel.
I fengselets kantine har en medfange blandet noe hvitt pulver i saltbøssen. Etter å ha saltet maten grundig blir vår venn noe forvirret, men også mektig uredd. Da noen fanger forsøker å rømme avverger han det hele kontant. Han slippes ut med et anbefalingsbrev.
Snart kolliderer han med en jente fra slummen som har stjålet et brød. Faren er død, og hun må forsørge sine to små søstre. Han forsøker å ta på seg skylden, men de blir satt i politibilen begge to. Barnevernet vil overta ansvaret for henne, men snart er de på rømmen sammen.
Ved hjelp av anbefalingen får Chaplin seg jobb som nattevakt i et stormagasin, hvor de morer seg i leketøysavdelingen. Da Charlie blir funnet sovende under noe kjoletøy neste morgen overlates han igjen til politiet. Da han slippes løs 10 dager senere flytter de inn i en rønne ved havnen.
Her lever de et idyllisk, borgerlig liv. Avisene melder at snart er det arbeid å få på stålverket. Charlie er heldig og slipper innenfor, men det blir snart streik og uforskyldt kommer Charlie i klammeri med politiet igjen.
Hun får jobb som danserinne på en restaurant, og får ham ansatt som syngende kelner. Til tross for at han har glemt hele teksten gjør han stormende lykke. Men barnevernets agenter kommer og vil hente henne. De rømmer, og optimistisk tar de landeveien fatt.
Om filmen:
I slutten av 1920-årene ble talefilmen innført i både USA og Europa. Den innebar store forandringer for filmkunsten, ikke minst for filmkomedien som hadde hatt en gullalder i 1920-årene. Moderne tider fremstår på mange måter som en stumfilm; også Chaplins komiske opptrinn ligger stilistisk nær hans stumfilmer. Men filmen vinger fra enkle løyer til humor som har en alvorlig klangbunn. Den moderne produksjonsmåtens vrangsider og motsetningene i 1930-årenes amerikanske samfunn kommer ofte til uttrykk. Filmen blir med andre ord en samfunnskommentar i tråd med de ironiske innledningsordene: "Moderne tider". En historie om industri (eng. industry som også betyr flid), om selvstendig næringsvirksomhet – menneskehetens korstog i jakten på lykken.
Arbeidsoppgaver:
I åpningsordene brukes betegnelsen "jakten på lykken" ("the pursuit of happiness"). Hvor stammer denne betegnelsen fra?
På hvilke måter er Moderne tider en samtidskommentar?
Hva slags rolle spiller hovedpersonene i begivenhetene?
Hvordan er arbeidet på fabrikken fremstilt?
Hvem bestemmer hvordan arbeidet skal foregå?
Hvordan er direktøren fremstilt?
Hvilke krav stilles til arbeiderne?
Hvordan vil du beskrive Chaplins form for komikk?
Hva er det som får oss til å le av opptrinnene?
Hva forteller Chaplin oss ved å få oss til å le av disse hendelsene?
Hvordan er politiet fremstilt? Barnevernet?
Hvorfor synger Chaplin en sang på et konstruert språk? Hva vil han vise med dette opptrinnet?
|
Utskriftsvennlig versjon