Publisert: 08.04.2010 | Sist endret: 16.11.2012
Dette er et oppslagsverktøy for begrep relatert til Norsk filminstitutts ulike tilskuddsordninger og praktiseringen av dem.
Tips sendt!
* = Påkrevd felt
Nøkkelbegrepene presiserer ord og utrykk og gir svar på spørsmål vi ofte får. Det er imidlertid ikke her den enkelte produsent vil finne nyheter eller informasjon om endringer i regelverk eller praktiseringen av dem. Nøkkelbegrepene vil være en oppsummering av etablerte regler og rutiner og en felles forståelse av definisjoner. Nøkkelbegrepene er ment å være et nyttig supplement for den enkelte produsent som søker utviklings- og/eller produksjonstilskudd hos Norsk filminstitutt. Det er likevel viktig å understreke at det er forskriftene som til enhver tid formelt regulerer alle sider ved de offentlige tilskuddsordningene. Dersom det forekommer tvil om tolkninger er det forskriftene som gjelder. Nøkkelbegrepene vil bli oppdatert jevnlig, og vi tar gjerne imot spørsmål og tips som kan hjelpe oss til å utvikle et best mulig verktøy. Du finner det du leter etter enten ved å skrolle nedover på siden eller ved å hoppe til riktig bokstav.
NB. Lenker til eksterne side som er omtalt i teksten finner du nederst på siden.
A |
B |
C |
D |
E |
F |
G |
H |
I |
J |
K |
L |
M |
N |
O |
P |
Q |
R |
S |
T |
U |
V |
X |
Y |
Z |
Æ |
Ø |
Å |
A
Administrasjonsgodtgjørelse
Langfilm: For langfilm kan administrasjonsgodtgjørelse beregnes med inntil 7% av kalkylens netto produksjonskostnader (eksl. MVA, uforutsette kostnader, lansering) oppad begrenset til 2 millioner kroner. Se også produksjonsavgift.
All risk-forsikring
Se forsikringer.
Ansvarsforsikring
Se forsikringer.
Arbeidskreditt
En kreditt skuespillere, regissør, manusforfatter, komponist, klipper og øvrige stabs-medlemmer kan gi en produsent som en del av et prosjekts finansiering. Hele eller deler av et produsenthonorar kan også benyttes til dette. Det må være samsvar mellom denne kreditten og det som er budsjettert for den enkelte medvirkende. Når lønnsmottaker yter arbeidskreditt, godtas dette såfremt arbeidsgiveravgift er innbetalt og forskuddsskatt er trukket fra for det aktuelle beløpet. Det legges ikke sosiale kostnader på fakturerte honorarer.
Attestasjon og anvisning
Alle bilag i et prosjektregnskap skal være attestert før det anvises for utbetaling.En utbetaling kan ikke attesteres og anvises av samme person.Ser en produsent av et mindre prosjekt at dette vanskelig lar seg gjennomføre må Norsk filminstiutt kontaktes. Se Forskrift for føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner hos Lovdata
B
Balanse
Prosjektregnskapet skal ha egen balanse som viser prosjektets eiendeler og gjeld, inkludert prosjektets finansiering.
Bankgaranti
Norsk filminstitutt kan kreve at produsenten leverer bankgaranti i forbindelse med dokumentasjon av egenfinansiering
Barteravtale
En barteravtale (bytteavtale) regulerer ikke-kontante ytelser som f. eks. reklametid på en TV kanal som del av vederlag for senere visningsrett. Verdien av barteravtalen skal framgå av avtale mellom partene, og det forutsettes at det utstedes fakturaer mellom partene på den avtalte verdien. Norsk filminstitutt forbeholder seg retten til ikke å godkjenne slike avtaler som del av egenfinansieringen dersom det ikke kan dokumenteres godt nok at den fastsatte verdien har dekning i normale markedsmessige forhold og at leveransen har relevans for prosjektet.
Bestillingsproduksjon
Fjernsyn: Betegnelsen for når et fjernsynsselskap bestiller en produksjon fra en uavhengig produsent, og eiendomsretten til materialet forblir i det fjernsynsselskapet som har betalt for produksjonen. Norsk filminstitutt gir ikke tilskudd til bestillingsproduksjoner.
Billettstøtte
Gjelder kun for filmer som har fått produksjonstilskudd før 1.1.2010, eller søkt om billettstøtteberettigelse før samme dato. Prosjekter som har fått tilskudd på forskrifter gjeldende fra 1.1-2010 vil kunne være berettiget til Etterhåndstilskudd. Billettstøtte utbetales fra første ordinære premieredato for kinovisning i Norge. Billettstøtte utbetales til filmens norske produksjonsselskap på anmodning og etter spesielle regler.
Brønnøysundregistrene
Brønnøysundregistrene er en forvaltningsetat med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. Enhver mottaker av tilskudd fra filminstituttet skal være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Budsjett-skjema
Se kalkyle-skjema.
C
Call for proposals
Se MEDIA 2007.
Clara
Informasjonsside for forvaltningsorganisasjonene Bono, Fono, Gramo, Lino, Kopinor, Norwaco og Tono. Mer informasjon, se www.clara.no.
Completion bond
Se ferdiggjøringsgaranti.
Controller
Norsk filminstitutts controller har ansvaret for rate- og etterhåndstilskuddsutbetalingene. Controller har videre ansvaret for å godkjenne sluttregnskapene samt å følge opp dokumentasjon ved utbetaling av etterhåndstilskudd.
Coproduksjon
Se samproduksjon.
D
Dataspill
Norsk filminstitutt kan gi utviklingstilskudd til dataspill. Se interaktive produksjoner.
Datterselskaper
En del produsenter ønsker å organisere sine (langfilm)prosjekter som heleide datterselskaper. Dette er fullt mulig under følgende forutsetninger:
- Datterselskapet må være etablert før søknad sendes
- Alle stabs- og finansieringsavtaler må være inngått med datterselskapet, og alle rettigheter og plikter må ligge i samme selskap. Det som er nytt i forhold til hva som tidligere har vært opplyst, er at man ikke kan overføre forpliktelser en bloc.
- Datterselskapet må eksistere så lenge det finnes forpliktelser på rapportering i forhold til filminstituttet, dvs. normalt i fem år fra filmens premiere. Dette ansvaret kan ikke overføres til et annet selskap uten ved eventuell fusjon.
Distributør
For å kunne få produksjonstilskudd til langfilm må produsenten ha en intensjonsavtale med en av distributørene i Norge. Distributøren utarbeider en markedsplan sammen med filmens produsent, og det er distributørens ansvar å få filmkopiene ut til det norske kinonettet.For fjernsynsproduksjoner regnes et TV-selskap som distributør. Det inngås en avtale med TV-selskapet om et begrenset antall visninger over en begrenset tidsperiode.
E
Egenfinansiering
Den finansiering som produsenten skaffer til veie som risikovillig kapital. Dette kan være kontante midler og kreditter fra eget produksjonsforetak, og fra private kilder.
Tilskudd fra overnasjonale fond (For eksempel Eurimages, Media, Nordisk Film- og TV-Fond) regnes også som egenfinansiering. Det vil si at tilskudd fra slike fond ikke regnes inn som en del av det maksimaletilskudd fra offentlig finansiering.
Egenproduksjon
Fjernsyn: Er betegnelsen man bruker når et fjernsynsselskap produserer et prosjekt med egen stab eller med innleid stab som er lønnet direkte fra fjernsynsselskapet, og alle rettigheter forblir hos fjernsynsselskapet. Norsk filminstitutt gir ikke tilskudd til egenproduksjon.
Egenytelser
Oversikt over produsentens/produsentselskapets egne leveranser til prosjektet, enten de inngår som en del av egenfinansieringen eller ikke.
Ekspertpanel
Norsk filminstitutt har et rådgivende panel bestående av 2 eksterne og 2 interne personer til å vurdere alle søknader vi mottar for tilskudd til interaktive produksjoner. Søknader til tilskudd etter markedsvurdering vurderes av et eget panel bestående av 3 personer som oppnevnes Norsk filminstitutt for hver søknadsrunde. Dersom det er flere kvalifiserte søknader til en søknadsomgang enn det hva styret har avsatt midler til, får panelet søknadene til vurdering og avgir begrunnet anbefaling basert på vurdering av publikumspotensial.
Engasjementsbrev mellom produsent og revisor
Engasjementsbrevet er et dokument som presiserer produsentens og revisor oppgaver og plikter i forbindelse av gjennomføringen av prosjektet. Det skal underskrives av begge, og godkjennes som villighetserklæring fra revisor. Se menypunktet Bransje & tilskudd / Dokumentarkiv
Enhetsregisteret
Enhver mottaker av tilskudd fra Norsk filminstitutt skal være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Enkeltstående produksjon
Fjernsyn: Omfatter stort sett dokumentarer, men også animasjon, drama og andre produksjoner for fjernsyn.
Entreprise
Se bestillingsproduksjon
ESA EFTA’s Surveillance Authority – EFTA’s overvåkingsorgan – har til oppgave å påse at de EFTA-landene (Norge, Island, Liechtenstein) som har underskrevet EØS-avtalen med EU overholder denne. Derfor skal ESA blant annet vurdere alle offentlige tilskuddsordninger i disse landene. ESA har vurdert og akseptert Norsk filminstitutts forskrifter for tilskudd. Norsk filminstitutt er forpliktet til å ivareta intensjonene bak forskriftene.
Eurimages
Europarådets fond for samproduksjon av film, opprettet 1989. Årsbudsjett ca. € 20 mill. (NOK 160 mill.), 34 medlemsland (2010). Fire årlige tildelingsrunder, ca 150-200 søknader pr. år; hvorav en tredel blir innvilget. Støtten er definert som toppfinansiering med max 15% av totalbudsjett (max 20% for budsjett under € 1,5 mill). Maksimum støtte € 700 000 (NOK 5,6 mill.). Minimumskrav for å søke: Helaftens kinofilm (fiksjon eller “kreativ dokumentar”) med minimum to samproduserende parter fra ulike medlemsland i Eurimages; minimumsandel 20% for bilaterale, 10% for multilaterale samproduksjoner. En produsent som har til hensikt å søke EURIMAGES om toppfinansiering til sitt prosjekt bør ta kontakt med Norsk filminstitutt i forbindelse med søknadsprosedyren. Se også Overnasjonale tilskuddsordninger under fanen Andre tilskuddsordninger.
F
Ferdiggjøringsgaranti
En forsikring som garanterer prosjektets investorer at det blir en ferdig film nesten uansett hva som skulle skje underveis i prosessen. En ofte brukt forsikringsform på større prosjekter. Norsk filminstitutt kan i særlige tilfeller kreve at en produsent tegner ferdiggjøringsgaranti for at produksjonstilskudd skal gis.
Filmkonsulent
Se konsulent.
Filmregnskap
Se Forskrift for føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner.
Filmrett
En opphavsmann/rettighetshaver kan overdra til en produsent eneretten til å filmatisere vedkommendes verk. Tekst og honorarsatser som omhandler filmretten reguleres gjennom avtale mellom Dramatikerforbundet og Produsentforeningen.
Finansieringsplan
En oversikt over samtlige kilder til kapital og kreditt for et prosjekt. Finansieringsplanens totalsum skal være identisk med kalkylens totalsum. En finansieringsplan er påkrevd som del av alle søknader om tilskudd fra Norsk filminstitutt.
Fjernsynsselskap
Som norsk fjernsynsselskap regnes et selskap som på en frekvens sender fjernsyn-programmer primært til et norsk publikum i Norge.
Fjernsynsserie kan enten være dokumentarserie eller tv-drama. En serie er tre eller flere episoder à minst 23 minutter (unntak fra lengdekravet kan gjøres for tv-drama for barn) som blir utviklet/produsert med fjernsyn som primært visningsvindu, kringkastet under én tittel.
For dokumentarserie gjelder at Norsk filminstitutt kun gir tilskudd til første sesong.
NFI vil innenfor sine rammer primært gi tilskudd til utvikling og produksjon av ny tv-dramatikk. NFI kan imidlertid unntaksvis gi tilskudd til produksjon av ytterligere sesonger av allerede etablerte tv-dramaproduksjoner, men da på et vesentlig lavere tilskuddsnivå.
Foretaksregisteret
Enhver mottaker av støtte fra Norsk filminstitutt skal være registrert i Enhetsregisteret. Produksjonsforetak som mottar tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm og fjernsynsserier må være organisert som askjeselskap. Alle aksjeselskap skal være registert i Foretaksregisteret.
Forhåndssalg
En produsent kan selge sin film eller program til en eller flere fjernsynsstasjonsstasjon(er), en internasjonal salgsagent eller distributør før produksjonen har funnet sted. På denne måten bidrar disse i finansieringen av prosjektet.
Forsikringer
“All Risk” Produsenten plikter å forsikre negativ eller annet opptaksmateriale frem til den ferdige filmen eller fjernsynsprogrammet foreligger. Skal tegnes av produsenten uansett opptaksformat og må være bekreftet før 1. rate kan utbetales.
- Ansvarsforsikring: Forsikring som dekker eventuell skade på tredjemanns eiendom. Noen locationeiere krever at slik forsikring skal forelegges før tillatelse til opptak gis. Forsikringen skal være tegnet før 1.rate kan utbetales til kort- og langfilmproduksjoner, samt til fjernsynsproduksjoner
- “Indemnityforsikring”: Dette er en avbruddsforsikring som produsenten plikter å tegne på langfilm og fjernsynsserier støttet av Norsk filminstitutt. Minstekravet er å forsikre regissør og nøkkelskuespillere, men det er ikke uvanlig å forsikre andre sentrale medarbeidere i denne ordningen, for eksempel fotografen.
Norsk filminstitutt kan i særlige tilfeller kreve at kortfilmprodusenter også tegner slik forsikring.
- Interaktive produksjoner: Produsenten plikter å holde alle lønnsmottakere yrkesskadeforsikret og å forsikre teknisk utstyr og produsert materiale. Forsikringer skal tegnes av produsenten før 1.rate kan utbetales.
- Yrkesskadeforsikring: Produsenten plikter å holde alle sine lønnsmottakere yrkesskadeforsikret. Dette gjelder likevel ikke de av medarbeiderne som er selvstendig næringsdrivende. Næringsdrivende er ansvarlig for sine egne forsikringer.
Krav til forsikringer gjelder uansett opptaksformat. Alle overnevnte forsikringen må være bekreftet før 1. rate utbetales.
Forskrift
Norsk filminstitutts forskrifter er fastsatt av Kulturdepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Ny forskrift trådte i kraft 1.janaur 2010
Forvaltningsloven
Norsk filminstitutt er et offentlig forvaltningsorgan og underlagt bestemmelsene i Lov om offentlig forvaltning.
Første innspillingsdag
Søknad om produksjonstilskudd må fremmes av produksjonsforetak på elektronisk skjema, før opptaksstart eller produksjonsbeslutning.
G
Grovredigering offline
Som grovredigering regnes en sammenhengende klipp av produksjonen i en stand som gjør det mulig for Norsk filminstitutt å vurdere om prosjektet er gjennomført i henhold til forutsetningene. Normalt er en off-linekopi uten ferdigmikset lyd akseptert som grovredigert versjon, men dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. En grovredigert versjon skal alltid godkjennes av Norsk filminstitutt før ferdigstilling av en master.
H
Hovedredigering online
En hovedredigert versjon av en produksjon er basert på tidligere fremvist og godkjent grovredigert versjon, og skal være helt klar for sending både lydmessig og bildemessig. En hovedredigert versjon skal alltid godkjennes av Norsk filminstitutt før levering til distributør (TV-kanal eller filmdistributør).
I
Indemnity-forsikring
Se forsikringer.
Inntektsprognose
Som vedlegg til søknad om produksjonstilskudd ber Norsk filminstitutt om produsentens prognose på alle inntekter til prosjektet, både i inn- og utland.
Instruks for føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner
Alle produksjoner plikter å følge denne instruksen ved føring av prosjektregnskapet. Se Forskrift om føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner
Intensjonsavtale med fjernsynsselskap
En avtale med et fjernsynsselskap skal vedlegges søknad om produksjonstilskudd til enkeltstående produksjoner og TV-serier. Denne avtalen skal minimum inneholde informasjon om: fjernsynsselskapets investering per program, lisensavtale (både lisensperiode, antall visninger og pris), inntektsfordeling mellom produsent og fjernsynsselskap og fjernsynsselskapets argumentasjon for investeringsnivået. Både “Letter of intent” og “Letter of commitment” aksepteres som bekreftelse på en fjernsynsstasjons interesse.
Intensjonsbrev for langfilm
Norsk filminstitutt kan utstede et intensjonsbrev som produsenten kan bruke i sitt finansieringsarbeid. Intensjonsbrevet sier at Norsk filminstitutt har til hensikt å gi produksjonstilskudd til et konkret prosjekt under forutsetninger som er nevnt i intensjonsbrevet. Et intensjonsbrev utstedes for en avgrenset periode.
Interaktive produksjoner
Norsk filminstitutt kan gi utviklingstilskudd til dataspill og andre interaktive, ikke lineære, produksjoner for digital distribusjon. Se egen seksjon for tilskuddsordningen under menyvalget Tilskuddsordninger.
K
Kalkyleskjema
Det er utarbeidet et standard kalkyleskjema som anbefales benyttet til både kort-, dokumentar- og langfilm, samt et kalkyleskjema for kopi- og lanseringstilskudd. Se menypunktet Bransje & tilskudd / Dokumentbibliotek. Ved bruk av andre kalkyleoppsett skal disse forhåndsgodkjennes av Norsk filminstitutt. Dette gjelder ikke søknader til interaktive produksjoner.
Klage
Vedtak om avslag er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan påklages i henhold til § 27, tredje ledd. Skriftlig, begrunnet klage sendes Norsk filminstitutt. Klageinstans er Kultur- og kirkedepartementet. Frist for innsending av klage er 3 uker etter at avslaget er mottatt. Se menypunktet Bransje & tilskudd / Dokumentbibliotek
Konsulent
Fem filmkonsulenter vurderer søknader til Norsk filminstitutt. Når det gjelder langfilm velger produsenten selv hvilken av konsulentene hun vil ha til å vurdere sitt prosjekt. En av langfilmkonsulentene er ankeinstans for søknader som tidligere har fått avslag hos kortfilmkonsulenten. Dersom den ene konsulenten skulle si nei til å gå inn i et prosjekt står produsenten fritt til å henvende seg til en annen konsulent. Videre er det slik at en prosjektutvikling som er startet hos en konsulent, kan videreføres hos en annen, under forutsetning av at de aktuelle konsulenter er orientert av produsenten om dette skiftet.
Kontoplan
Se kalkyleskjema
Kopistøtte
Norsk filminstitutt kan i visse – helt spesielle – situasjoner gi støtte til videoproduksjoner (kortfilm) for at disse skal fremstilles i filmkopi. Forutsetningen er at produsenten kan dokumentere at filmen er tatt ut til en sentral filmfestival som krever (ikke foretrekker) at filmen blir vist på film.
Kreditering av norsk filminstitutt
Audiovisuelle produksjoner som har mottatt tilskudd fra en av tilskuddsordningene i Norsk filminstitutt, skal kreditere Norsk filminstitutt i programmets sluttekst og i øvrig materiale. Kreditering skal skje på lik linje med programmets produsenter og øvrige finansierer. Ii tillegg den ansvarlige konsulent (i konsulentvurderte filmer) og den ansvarlige produksjonsrådgiver ved Norsk filminstitutt krediteres i filmens sluttekst. Dersom andre er kreditert med logo, skal også Norsk filminstitutt krediteres med logo. Se menypunktet Bransje & tilskudd / Dokumentbibliotek.
Kulturtesten
Testen der Kulturdepartementets krav til at manuskript er originalskrevet på norsk eller samisk, hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold, handlingen utspiller seg i Norge, et annet EØS-land eller Sveits og at verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge, et annet EØS-land eller Sveits er en test som har som mål å ivareta Norges interesser som filmland og er knyttet til EUs regelverk for statsstøtte. NFI har laget en utdypning av hvordan punktene i kulturtesten tolkes for de ulike tilskuddsordningene. Tolkningen finner du her.
L
Lanseringstilskudd
Norsk filminstitutt kan gi tilskudd til kopifremstilling, markedsføring og kinodistribusjon. Søknad om lanseringstilskudd behandles av i Norsk filminstitutts lanseringsavdeling. Det forutsettes at markedstenkningen knyttet til filmene fortsatt ligger ved som en del av vurderingsgrunnlaget for konsulentene.
Leverandørkreditt
Som egenfinansiering kan det godkjennes kreditt fra leverandører. For at dette skal kunne godkjennes som en del av egenfinansieringen skal denne kreditten betales av filmens inntekter. Betalingsutsettelse gjelder ikke som leverandørkreditt.
Likviditetsplan
En likviditetsplan skal vise prosjektets finansiering, kostnader, likviditet og akkumulert likviditet fordelt per måned gjennom hele produksjonsperioden. Det skal i forbindelse med hver rateutbetaling leveres en oppdatert likviditetsplan. Endringer av likviditetsplanen skal godkjennes av Norsk filminstitutt.
Lisensperiode
Norsk filminstitutt gir ikke tilskudd til produksjoner bestilt av eller egenprodusert av et fjernsynsselskap. Derfor må fjernsynsselskapet inngå en avtale med produsenten om en lisens for sending. En slik lisens omfatter en begrenset lisensperiode. Innenfor denne perioden kan fjernsynsselskapet sende produksjonen så mange ganger som er avtalt. Også dette antallet skal være begrenset.
M
Maksimal billettstøtte
Se også billettstøtte Angir det høyeste beløp en produsent kan få utbetalt i billettstøtte på et prosjekt, hvilket vil si hvor mye billettstøtte som kommer til utbetaling når filmen har spilt inn sin egenfinansiering med påslag av 20% adminstrative kostnader. Billettstøtte gjelder kun for produksjoner som har mottatt produksjonstilskudd før 01.01.2010.
Manus
En skriftlig, kronologisk, gjerne litterær beskrivelse av produksjonen som inneholder all dialog, alle scene- og karakterbeskrivelser og all annen relevant informasjon som beskriver hva som skal formidles i form av lyd og bilde. Et manuskript for dramatisering (kino eller fjernsyn) skal normalt følge et anerkjent format der de enkelte elementer i manuskriptet er klart definerte (dialog, scenebeskrivelser, karakterbeskrivelser). Et manuskript for dokumentariske produksjoner skal inneholde all informasjon som produsenten, regissøren og manusforfatteren har før produksjonsstart. Manuskriptet er produksjonens viktigste verktøy til å “oversette” opphavsmennenes intensjon med prosjektet. Det er også dokumentet som beskriver det som produsenten og Norsk filminstitutt er enige om som utgangspunkt for produksjonstilskuddet som er gitt.
Markedsføringsstrategi for langfilm
En plan som forteller om den strategi produsenten har for å nå et størst mulig publikum på kino i Norge. Denne planen lages nesten uten unntak i samarbeide med filmens distributør, og skal følge produsentens søknad om produksjonstilskudd til Norsk filminstitutt. Når produsenten på et senere tidspunkt søker om lanseringstilskudd, vil markedsføringsstrategien i de fleste tilfeller ha endret seg, og justert plan vedlegges søknaden.
Markedsvurderingsordningen
Se tilskudd etter markedsvurdering
MEDIA Desk Norge har som hovedoppgave å informere og veilede den norske bransjen om MEDIA-programmets muligheter. Tilsvarende informasjons- og rådgivningskontorer finnes i alle land som er tilknyttet programmet. MEDIA Desk Norge er en del av Norsk filminstitutt.
MEDIA 2007
MEDIA 2007 er EUs femårsprogram for å styrke den europeiske audiovisuelle bransjen i Europa. Fra MEDIA kan bl.a. norske produsenter søke tilskudd til utvikling av fiksjonsfilm, dokumentarfilm, animasjonsfilm og multimediaprosjekter. Distributører kan søke tilskudd til import og lansering av europeiske filmer på norske kinoer. MEDIA tilbyr også kurs og workshoper for utvikling av egne prosjekter og kontaktnett, særlig innenfor manusutvikling, produsentutdanning og ny teknologi. MEDIA gir tilskudd til:
- utvikling av film-, fjernsyns- og multimediaprosjekter
- produksjon av fjernsynsprosjekter
- distribusjon for kino
- prosjektkurs for manusforfattere, produsenter og for ny teknologi
- promotion av filmer gjennom festivaler og andre markedstiltak
- pilot prosjekt for teknologiske nyvinninger over landegrensene
Midler fra MEDIA tildeles via de mange ulike støtteordningene som har egne retningslinjer, søknadsskjemaer og søknadsfrister. Disse kalles Call for Proposals. For mer informasjon, se www.mediadesk.no
Merverdiavgift
Langfilm: Alle langfilmproduksjoner skal kalkuleres eksklusive mva. Mva skal likevel markeres i kalkyleskjemaet som grunnlag for likviditetsplanen. Fjernsyn: Alle fjernsynsproduksjoner skal kalkuleres ekskludert mva. På TV-serier kan filminstituttet be om å få fremlagt mva-belastningen i likviditetsplanen. Kortfilm: Dersom produksjonsselskapet har en omsetning på > kr.50 000, og er registrert i avgiftsregisteret, vil filmproduksjonen ligge innenfor mva-området, og produksjonen har krav på fullt mva-fradrag. For ytterligere informasjon vises til: www.produsentforeningen.no
Midtnorsk filmsenter
Se regionale filmsentre.
Norsk filminstiutts definisjon av minimumsgaranti (MG) er forhåndssalg av visningsrett. For at en minimumsgaranti skal akkumulere etterhåndstilskudd, skal avtaler om forhåndssalg av visningsrett inneholde salgssum og klart definere hvilke av filmens inntekter som skal avregnes mot minimumsgarantien. Kjøper kan ikke kreve renter og/eller avkastning på beløpet eller kreve sikkerhet i andre inntekter enn det avtalen gjelder. Selger må fakturere kjøper og hele salgssummen skal være innbetalt før premiere. Internt salg innenfor samme selskap godkjennes ikke.
N
Nordnorsk filmsenter
Se regionale filmsentre.
Norsk filmforbund
Filmforbundet ivaretar filmarbeideres interesser ovenfor produsentene, ivaretar opphavsrettslige spørsmål, fanger opp behov og interesser i bransjen, arrangerer medlemsmøter og seminarer, driver utadrettet virksomhet for å informere om bransjen og forvalter ulike vederlagsfond. Se www.filmforbundet.no.
Norsk skuespillerforbund
Norsk Skuespillerforbund (NSF) er skuespillernes egen interesseorganisasjon - en fri fagforening som er partipolitisk uavhengig. NSF arbeider for skuespillernes kunstneriske, faglige og økonomiske rettigheter og interesser. Se www.skuespillerforbund.no.
Norske dramatikeres forbund
Norske Dramatikeres Forbund (NDF) - eller Dramatikerforbundet - er en faglig interesseorganisasjon for forfattere som skriver for film-, TV-, radio- og teater. Se www.dramatiker.no
Norske film + tv-produsenters forening
Norske film- og tv-produsenters forening (Produsentforeningen) organiserer omkring 100 uavhengige produksjonsselskaper innen film- og tv-produksjon. Medlemmene er spredd over hele landet og produserer kort- og dokumentarfilm, spillefilm, tv-program, reklamefilm, spill, oppdragsfilm, multimedia, m.m. Produsentforeningen er både en bransje- og en arbeidsgiverforening.
Se www.produsentforeningen.no.
Norske filmregissører
Se www.filmdir.no.
Norwaco
Organisasjon for rettighetshavere til audiovisuelle verk – ivaretar avtaler om sekundær utnyttelse. Se www.norwaco.no
Næringskode i Brønnøysundregisteret
Norsk filminstitutt stiller som krav at de som mottar tilskudd skal være registrert i Brønnøysundregistrene med en næringskode som angir at tilskuddsmottakerens næringsformål er film- og/eller fjernsyns-produksjon. Standard for næringskoder utarbeides av Statistisk Sentralbyrå.
O
Offentlige tilskudd
Som offentlig finansiering regnes alle tilskudd fra offentlige virksomheter. Dette omfatter tilskudd fra alle offentlige fond, fra stat, fylkeskommuner og kommuner, og fra nordiske og internasjonale fond. Fra virksomheter eller fond som er blandingsfinansiert (sammensatt av offentlig og privat kapital), vil en andel tilsvarende andelen den offentlige kapital regnes som offentlig. For eksempel vil midler fra et fond som består av 50 % privat og 50 % offentlig kapital bli regnet som 50 % offentlig.
Offentlighetsloven
Som et offentlig organ er Norsk filminstitutt underlagt bestemmelsene i Offentlighetsloven. Det vil i utgangspunktet si at enhver kan be om innsyn i de konkrete dokumenter som Norsk filminstitutt mottar og sender ut. Som hovedregel skal Norsk filminstitutt bidra til at det gis innsyn. Norsk filminstitutt kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra offentlighetsprinsippet, f.eks hva angår forretningshemmeligheter. Taushetsbelagt informasjon (for eksempel visse typer personlige opplysninger) er unntatt offentlighet.
Offline
Se grovredigering
Online
Se hovedredigering.
Opphavsrettshaver
Den/de som skaper åndsverk/kunstnerisk verk, har opphavsrett. Også personer som anses for å ha bidratt vesentlig til det endelige verk, har opphavsrett etter spesielle regler. Se Lov om opphavsrett til åndsverk.
Opplæringsprosjekter
Norsk filminstitutt skal ikke gi tilskudd til interaktive opplæringsprosjekter, oppslagsverk eller manualer. Prosjekter som primært kan ses på som et pedagogisk verktøy kan derfor ikke søke utviklingstilskudd. Det er en forutsetning for tilskudd at det ligger en historiefortelling i bunn.
Opsjon
En opphavsmann/rettighetshaver kan gi opsjon (enerett) på filmfortelling, manus eller bok til en produsent for en nærmere avtalt periode. På denne måten sikrer produsenten seg mot at andre utvikler samme prosjekt i samme periode. Tekst og honorarsatser som vedgår opsjoner reguleres i avtale mellom Dramatikerforbundet og Produsentforeningen.
Ordinær kinodistribusjon
Tekst kommer
Organisasjonsnummer
Ved registrering i Enhets- eller Foretaksregisteret i Brønnøysund blir man tildelt et organisasjonsnummer. Dette nummeret skal følge alle søknader til Norsk filminstitutt.
Overenskomsten
En avtale mellom Norsk filmforbund og Norsk film + tv-produsenters forening vedrørende korttids-engasjerte medarbeidere i film-, tv- og videoproduksjon. Denne avtalen regulerer arbeidsforholdet mellom medarbeideren og produsenten på det enkelte prosjekt. Overenskomsten løper i to og to år, eller til en av avtalepartene sier den opp. Tariffene reguleres hvert år. Du finner overenskomsten på: www.filmforbundet.no
P
Pakkefinansiering
Norsk filminstitutt kan tildele pakkefinansiering for utvikling av langfilm og dokumentarfilm, og for produksjon av inntil 3 langfilmer. Formålet med tilskuddsordningen er å stryke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig kunstnerisk satsing på utvikling og produksjon av filmprosjekter. Videre er formålet å bidra til langsiktig samarbeid mellom produksjonsforetak og filmskapere.
Pakkefinansieringen lyses ut med søknadsfrist.Tilskuddet gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering av kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige hensyn.
Plattform- og format-nøytralt Norsk filminstitutt kan gi tilskudd til utvikling av interaktive produksjoner til alle plattformer og digitale formater.
Pliktavlevering
I henhold til lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelig dokument (lov nr. 32/1989) skal alle filmproduksjoner med tilskudd fra Norsk filminstitutt levere godkjent materiale til Nasjonalbiblioteket, samt evt. øvrige spesifikasjoner slik de er angitt i tilsagnsbrevet. www.pliktavlevering.no
Pliktavlevering, manglende
Dersom regnskap og/eller pliktavleveringsmateriale ikke er levert innen avtalt frist og den etter purring utsatte fristen, vil siste rate bli trukket tilbake. Evt. tilbaketrekking skal varsles i brev. Dette medfører imidlertid ikke at regnskapsplikten/kravet om pliktavlevering bortfaller. Les mer om Pliktavlevering.
Produksjonsavgift
Avgift til foreninger, begrenset oppad til en promille av produksjonstilskuddet fra NFI pr forening, kan legges inn i kalkylen og godkjennes som en del av prosjektregnskapet. Hvilke avgifter som skal belastes produksjonsregnskapet er et forhold mellom produsent og den enkelte forening på hvert enkelt prosjekt. Det er ikke et krav fra Norsk filminstitutt at produksjonsavgifter legges inn og belastes filmens budsjett.
Produksjonskreditt
Ifølge forskriftene skal en produsents egenfinansiering spesifiseres i søknaden. Egenfinansieringen kan være:
- Likvide midler(dokumenterte)
- Arbeidskreditter fra produsent, forfatter, regissør og andre stabsmedlemmer.
- Kreditter fra distributør
- Kreditter fra utstyrsleverandører
- Forhåndssalg
- Produksjonsselskapets kreditter på egenytelser
Produksjonsselskapet kan altså stille med hele eller deler av produsentens honorar i kreditt. Videre hele eller deler av medarbeideres lønn/honorar, samt hele eller deler av administrasjonsgodtgjørelsen. Direkte driftkostnader, så som kontorrekvisita, kopiering, husleie, bankomkostninger, frakt og budbil, etc, som har sin direkte relevans til produksjonen kan ikke stilles som kreditt. Hele eller deler av uforutsetteposten kan heller ikke stilles som kreditt.
Produksjonsrådgiver
Produksjonsrådgiverne arbeider tett med konsulentene rundt spørsmål om et prosjekts gjennomførbarhet, kostnader, inntjening og støtteomfang. Rådgiverene vurderer alle sider av en søknad, med unntak av kunstnerisk innhold. Det er 6 produksjonsrådgivere i Norsk filminstitutt.
Produksjonsselskap
Et produksjonsselskap er en juridisk enhet som inngår avtale med Norsk filminstitutt. Prosjektets produsent driver eller er ansatt i produksjonsselskapet og er den personen som representerer produksjonsselskapet til daglig i forholdet til filmfondet. Om definisjonen av norsk produksjonsselskap, se forskriftene §1-3.
Produsent
En produsent er et prosjekts øverste ansvarlige person, med overordnet ansvar for økonomi, innhold og gjennomføring. Produsenten driver eller er ansatt i et produksjonsselskap som er den parten som inngår avtale med Norsk filminstitutt.
Prosjektutvikling
Tilskudd til prosjektutvikling kan gis gjenneom pakkefinansiering eller fra konsulent.
R
Rateutbetalinger
Utbetaling av tilskudd skjer i rater fastsatt i tilsagnsbrev, og etter anmodning fra produsenten. Tilskuddet utbetales alltid til filmens hovedprodusent, evt. til norsk samprodusent dersom tilskuddet gjelder en samproduksjon med utlandet.
Regionale filmfond
Norsk filminstitutt kan gi finansiering til kort-og dokumentarfilm prosjekter uavhengig om de har mottatt tilskudd til samme fase av produksjonen fra regionale filmsentre eller regionale filmfond. Tilskudd kan gis etter innstilling fra konsulent, med tilhørende krav om saksbehandling, godkjennelse og rapportering som beskrevet i forskriftene.
Regionale filmsentre
Norsk filminstitutt kan gi finansiering til kort-og dokumentarfilm prosjekter uavhengig om de har mottatt tilskudd til samme fase av produksjonen fra regionale filmsentre eller regionale filmfond. Tilskudd kan gis etter innstilling fra konsulent, med tilhørende krav om saksbehandling, godkjennelse og rapportering som beskrevet i forskriftene.
Regnskap
Se Forskrift om føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner- Lenke finner du under menypunktet Bransje & tilskudd / Dokumentbibliotek.
Regnskap, manglende
Dersom regnskap og/eller pliktavleveringsmateriale ikke er levert innen avtalt frist og den etter purring utsatte fristen, vil siste rate bli trukket tilbake. Evt. tilbaketrekking skal varsles i brev. Dette medfører imidlertid ikke at regnskapsplikten/kravet om pliktavlevering bortfaller.
Rettigheter
Dersom et prosjekt er basert på et originalt manuskript eller på annet litterært verk, skal produsenten dokumentere at rettighetene for utnyttelse av dette verket er klarert for bruk i den sammenheng tilskudd fra Norsk filminstitutt gjelder. Se også filmrett og opsjon.
Revisjon
Ved tilskudd over til en hver tid gjeldene revisjonsgrense, skal sluttregnskapet revideres av en registrert eller statsutorisert revisor. Revisjonsgrensen fastsettes av Kulturdepartementet.
S
Samfinansiering
Fjernsyn: Norsk filminstitutt gir kun produksjonstilskudd til fjernsynsprosjekter som er samfinansiert mellom et produksjonsselskap og et norsk fjernsynsselskap. Fjernsynsselskapet investerer i produksjonen og får etter forhandlinger med produksjonsselskapet eventuelle andeler av inntekter fra produksjonen som normalt står i forhold til deres andel av total investering. Samfinansiering innebærer at det er produksjonsselskapet som eier rettighetene til prosjektet, selv om investoren kan få en andel av inntektene fra utnyttelsen av disse rettighetene.
Prosjekter der den norske produsenten er minoritetsprodusent blir behandlet av en produksjonsrådgiver og innstilles av avdelingsdirektør.
Sanksjoner
I tilfeller der produsenten ikke har overholdt de frister/plikter som er avtalt i forhold til et prosjekt kan Norsk filminstitutt iverksette sanksjoner. Disse tilfellene kan for eksempel være:
- Avvik: Dersom det er avvik mellom kalkyle og regnskap i forhold til godkjent budsjett, og dette ikke er rapportert og godkjent av Norsk filminstitutt før levering av sluttregnskap, vil tilskuddet bli redusert. Norsk filminstitutt vil da foreta en proratarisk reduksjon av tilskuddet, slik at filminstituttett opprettholder sin opprinnelige tilskuddsprosent i disse prosjektene.
- Manglende regnskap/pliktavlevering: Dersom regnskap og/eller pliktavleveringsmateriale ikke er levert innen avtalt frist og den etter purring utsatte fristen, vil siste rate bli trukket tilbake. Ev. tilbaketrekking skal varsles i brev. Dette medfører imidlertid ikke at regnskapsplikten/kravet om pliktavlevering bortfaller.
I henhold til forskriftens §1-13 kan Norsk filminstitutt trekke tilbake tilsagn om tilskudd, holde tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom
a) tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten i § 1‐10, b) tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til forutsetninger fastsatt i tilskuddsbrevet etter §1‐9 eller c) tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i denne forskriften eller bestemmelser eller vilkår fastsatt av Norsk filminstitutt med hjemmel i denne forskriften.
Ved krav om tilbakebetaling kan det fastsettes rente etter forsinkelsesrenteloven. Ved grovt mislighold skal Norsk filminstitutt umiddelbart stanse alle anvisninger av tilskudd og etterhåndstilskudd til vedkommende prosjekt eller tiltak. Dersom prosjektet helt eller delvis ikke er gjennomført, eller ved grovt mislighold eller konkurs, kan Norsk filminstitutt kreve at alle rettigheter til produksjon og visning av filmen overføres til Norsk filminstitutt. Dersom tilbaketrukne midler ikke blir tilbakebetalt, kan tilskuddsmottakeren utelukkes fra tilskuddsordningene i inntil tre år. Dette gjelder også ved gjentatte brudd på regelverk eller forutsetninger som nevnt i første ledd. Fastsatte sanksjoner må være rimelige og stå i forhold til det aktuelle bruddet på regelverket eller øvrige forutsetninger som tilskuddsmottakeren har gjort seg skyldig i.
Serie
Se fjernsynsserie
Sluttkostnadsestimat
De kostnader som allerede er ført på den enkelte post, samt produsentens forventede restkostnader utover dette. Estimatets sluttsum bør fortrinnsvis være lik budsjettets sluttsum, selv om det er avvik i det enkelte kapittel i estimatet.
Sluttregnskap
Sammen med revidert sluttregnskap skal det leveres en balanse som viser prosjektets bokførte eiendeler og gjeld samt en hovedbok. I tillegg skal pliktavleveringen til Nasjonalbiblioteket være bekreftet innlevert.
Sosiale kostnader
For lønn eller honorarer som skal utbetales arbeidstakere fra prosjektet, skal det beregnes sosiale utgifter til dekning av feriepenger og arbeidsgiveravgift av lønn/honorarer og feriepenger.
Sponsor
Person eller firma som åpent gir økonomisk støtte til en produksjon i form av likvide midler eller produkter, uten å kreve en økonomisk gevinst direkte fra potensielle inntekter fra produksjonen. Sponsoren ønsker normalt å formidle, direkte eller indirekte sine verdier til almennheten gjennom å støtte et spesifikt prosjekt eller produksjonsselskap. Norsk filminstitutt tar ikke prinsipiell stilling til sponsorers deltakelse i et prosjekt, men det forventes at søkeren overholder distributørs regelverk for sponsorering av prosjekter. Vi vurderer også om sponsoren kan ha en innflytelse over prosjektet som setter redaksjonell frihet i fare og endrer publikums oppfatning av prosjektet til en bestillingsproduksjon. Distributører og fjernsynskanaler kan ha egne sponsorkrav som det er viktig at produsenten kjenner og overholder.
Språk
Film: Alle søknader og vedlegg skal sendes inn på norsk. Norsk filminstitutt kan gjøre unntak fra dette. Språk er for øvrig en del av kriteriene i kulturtesten (se §1-6 i forskriften) og en del av vurderingen omkring markedspotensial (se §2-8 i forskriften).
Støtteordninger
Se menyvalget Tilskuddsordninger på nettsidene.
Subsidiering av fjernsynsselskaper
Norsk filminstitutt kan ikke vurdere prosjekter der fjernsynsselskapenes investeringsnivå ligger under hva som i hvert enkelt tilfelle anses som standard-investering for en tilsvarende egen-produksjon eller bestillingsproduksjoner. Dette ble stilt som krav fra EFTA’s kontrollorgan ESA da den norske ordningen med tilskudd til fjernsynsproduksjoner ble godkjent.
Synopsis
Et synopsis er en kort (for eksempel 1-2 siders) sammenfatning av en historie, hvor vesentlige karakterer og bevegelser er med, men hvor mindre viktige ting er utelatt. I et synopsis presenteres historien fra begynnelse til slutt, ofte i presens. Det skal komme frem hvilken sjanger historien beveger seg i, og hvilken tone man er ute etter å treffe. Målet er å gi leseren et så tydelig og tiltrekkende bilde av historien som mulig.
Særattestasjon fra revisor
En særattestasjon er revisors uttalelse om prosjektregnskapet på grunnlag av revisjon. Fra og med rate 2, og i forbindelse med sluttregnskapet skal det leveres en særattestasjon fra revisor sammen med anmodning om rateutbetaling. For kortfilm, enkeltstående fjernsynsdokumentar og utvikling av interaktive produksjoner skal det kun leveres en særattestasjon ved innlevering av sluttregnskapet.
Søknad om tilskudd skal leveres digitalt via Norsk filminstitutts nettsider. Søker må registrere seg som bruker av sidene via Min side/Logg inn øverst til høyre på nettsidene.
Søknadsfrister
Det opereres med søknadsfrister for enkelte av tilskuddsordningene hos Norsk filminstitutt. Disse finnes under bransje/tilskudd og søknadsfrister - se lenke bederst på siden.
T
Tilbakebetaling
Kravet om tilbakebetaling er tatt bort i forskriftene som gjelder fra 1.1.2010, og prosjekter som har får produksjonstilskudd i henhold til disse får ingen krav om tilbakebetaling. For prosjekter som har fått produksjonstilskudd før 31.12.2009 (det vil si etter ”gamle” forskrifter) skal imidlertid Norsk filminstitutt ha tilbake en andel av filmens eller TV-seriens overskudd. Produsenten plikter å sende inn halvårlige inntektsrapporter over prosjektets samlede brutto inntekter pr. 31.12 og 30.06. Som grunnlag for tilbakebetaling regnes alle inntekter fra filmen i Norge og i utlandet. Tilbakebetaling skal beregnes av filmens netto inntekter. Produksjonsselskapet plikter å betale tilbake et beløp som tilsvarer 35 pst. av nettoinntektene. Som nettoinntekter regnes de inntektene som overstiger godkjent egenfinansiering med et tillegg beregnet til 30 pst. Norsk filminstitutt kan i helt spesielle tilfeller akseptere en utvidelse av egenfinansieringen ved beregning av tilbakebetaling, slik godkjenning må søkes om før filmens premiere. Med "helt spesielle tilfelle" menes ekstraordinære utgifter som man med rimelighet ikke kunne forutse og som det ikke vil være naturlig produsenten har tatt høyde for at dekkes under posten "uforutsette utgifter". Krav om tilbakebetaling opphører når offentlig tilskudd er betalt tilbake og senest fem år etter filmens premiere.
Tilskudd
Norsk filminstitutt kan gi tilskudd innenfor følgende områder:
- Produksjonstilskudd til langfilm etter konsulentvurdering, herunder tilskudd til prosjektutvikling
- Produksjonstilskudd til langfilm etter markedsvurdering
- Tilskudd til andel av internasjonal samproduksjon
- Produksjonstilskudd til kortfilm herunder tilskudd til prosjektutvikling
- Produksjonstilskudd til dokumentarfilm herunder tilskudd til prosjektutvikling
- Produksjonstilskudd til fjernsynsserier, herunder tilskudd til prosjektutvikling (dokumentar og drama)
- Tilskudd til prosjektutvikling av interaktive produksjoner
- Etterhåndstilskudd
- Tilskudd til lansering
Fra og med 2010 gis det også tilskudd til pakkefinansiert produksjon og pakkefinansiert utvikling.
Tilskudd etter markedsvurdering
Ordningen er en tilskuddsordning rettet mot prosjekter med høyt publikumspotensial. Produsenten forutsettes å stille med minimum 50% av budsjettet, og kan søke ordningen om inntil 50%. Norsk filminstitutt fastsetter årlig hvor stor andel av tilskuddsmidlene som skal avsettes til tilskudd etter markedsvurdering. Norsk filminstitutt kan fastsette søknadsfrister for ordningen. Ved eventuell prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere skal Norsk filminstitutt særskilt vektlegge forventet besøk.
Tilskuddsbrev
Erstatter tidligere tilskuddskontrakt. Når et vedtak er fattet av Norsk filminstitutt om tilskudd til utvikling eller produksjon, utstedes et tilskuddsbrev som bekrefter tilsagnet. Tilskuddsbrevet gir informasjon om bakgrunnen og tilsagnet, hvilke forpliktelser produsenten har, samt referanser til forskrifter som regulerer tilsagnet. Videre gir tilskuddsbrevet informasjon om rateutbetalinger, tidsfrister, dokumentasjonskrav og godkjent finansieringsplan. Tilskuddsbreevet utstedes i et eksemplarer og ansees som akseptert når man ber om første rate.
Treatment
En detaljert handlingsbeskrivelse, normalt uten replikker og detaljerte regi-opplysninger. Et treatment er normalt stadiet før et manus og bør være detaljert nok til at konsulenter og andre kan danne seg et realistisk bilde av den planlagte produksjonen.
U
Uforutsette utgifter
Langfilm: Kostnader som ikke kan forutsees på det tidspunkt man kalkulerer et prosjekt. De uforutsette utgifter regnes ut fra netto produksjonskostnader, og for langfilm er den veiledende satsen 10%. Fjernsynsserier: Kostnader vurderes i sammenheng med administrasjonskostnader i hvert enkelt tilfelle, og basert på prosjektets omfang, risiko og kompleksitet. Kostnadene beregnes ut fra netto produksjonskostnader.
V
Varig verdi
Innkjøp over NOK 3 000 som har en varig verdi skal føres på egne lister, og bilaget skal merkes med varig verdi. Se Forskrift om føring av regnskap for audiovisuelle produksjoner
Versjonering
Språkversjon av allerede eksisterende prosjekt. Det kan ikke søkes utviklingstilskudd til versjonering av interaktive produksjoner.
Vestnorsk filmsenter
Se regionale filmsentre .
Villighetserklæring
Det skal leveres en villighetserklæring fra regnskapsføreren som har påtatt seg oppdraget med å føre prosjektregnskapet. Engasjementsbrevet mellom produsent og revisor godkjennes også som villighetserklæring. Mal for engasjementsbrev kan lastes ned fra dokumentbiblioteket.
Yrkesskadeforsikring
Se forsikringer.