Publisert: 17.03.2011 | Sist endret: 29.03.2011

På seminaret Scandinavian Think Tank i desember 2010 ble det diskutert hva slags utfordringer den skandinaviske filmbransjen står overfor og hvordan de skal løses. Den åpne konklusjonen er at mye må forandres og nytenkning må til. Her er et sammendrag av hva som ble diskutert og lenke til hele rapporten.

Sammendraget er skrevet av Nils Klevjer Aas , Norsk filminstitutt
Den fullstendige rapporten kan lastes ned ved å følge lenke nederst på siden.

Rapport fra en skandinavisk idédugnad

En filmbransje som er isolert fra sitt publikum, klarer ikke å profitere fra de digitale mulighetene. En løpende dialog er nødvendig for å engasjere dagens aktive publikum og forvandle kunder til trofaste fellesskap. Skandinavisk film må nå ut over landegrensene og finne frem til yngre publikumsgrupper. Mangel på data om forbrukeradferd hemmer utvikling i bransjen. Offentlige støtteordninger bidrar ikke til å utvikle karrierer og bærekraftige forretningsstrukturer.  De små og mellomstore selskapene som utgjør skandinavisk filmbransje, makter ikke å utvikle den nødvendige innovasjonskultur. I en digital tidsalder er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om den offentlige støtten fortsatt er mål- og kostnadseffektiv.

Opplevelsen av at vedtatte bransjesannheter er i oppløsning går som en rød tråd gjennom rapporten ”Scandinavian Think Tank om Films, Markets, Audiences and Film Policy”.  Rapporten dokumenterer 150 nordiske filmfolks forsøk på å stille en diagnose av den aktuelle situasjonen og på å finne svar på utfordringene i bransjen på kortere og midlere sikt. Som så ofte er tilfelle med øvelser i eksistensiell introspeksjon, er spørsmålene vesentlig flere enn svarene. 

Et nytt forhold til publikum

Seminaret i København i desember 2010 var finansiert av de tre skandinaviske landenes filminstitutt og planlagt av den Henning Camre-ledede European Think Tank on Film and Film Policy. De to ikke-skandinaviske keynote speakers, den amerikanske produsenten Ted Hope og konsulenten Mike Gubbins, fokuserte begge sterkt på forbrukeradferd i et digitalt miljø. Begge så ubegrenset tilgang på ”film” (i en eller annen form) og åpen publikumsadgang som å kreve en dramatisk omlegging av måten filmbransjen henvender seg til publikum på: Morgendagens aktive publikum må inviteres inn i filmopplevelsen fra idéstadiet til etter at produktet er lansert.

Omstillingsvilje i Skandinavia?

Et tettere skandinavisk marked og en bedre forståelse av hvordan det funksjonerer var hovedlinjene i professor Ib Bondebjergs konklusjoner av en undersøkelse om Skandinavia som en ”Small Region in a Global World”. Responsen fra to paneler og fra deltagerne for øvrig bestyrket bildet av et fragmentert marked og en bransje uten evne eller vilje til å finne nye veier for å engasjere publikum og å styrke den nordiske filmen som varemerke overfor utenverdenen.  

Også fjernsynets rolle ble påpekt som grunnleggende for å bryte ut av gamle og tilvante former; det samme gjaldt kinoenes programmeringspolitikk. Både prosjektutvikling og oppfølging av talenter er felt der den skandinaviske filmen fortsatt har langt å gå. Filmskaperne på sin side fokuserer for mye på produksjon og for lite på publikum og salg av filmene. Det eksisterer likevel eksempler på vellykket nordisk markedssamarbeid, men også på at lansering i ulike vinduer kannibaliserer potensielt vellykkede filmer.

Nytenkning på nordisk og skandinavisk basis er uansett nødvendig, ifølge responsen fra deltagerne. Kunnskapsdannelse og -formidling, en felles filmskole, en kritisk gjennomtenking av doktrinen om lanseringsvinduer, samarbeid med teknologimiljøer og forskningsinstitusjoner, en felles nordisk filmkanal på TV, en mer aktiv innsats fra distribusjonssiden, nordisk – snarere enn nasjonal – filmstøtte – alle disse forslagene kom også som forslag fra salen. Både de nasjonale filminstituttene og Nordisk Film- og TV-Fond ble pekt på som å ha et ansvar for å lede an i omstillingen. 

Tvetydige forbrukere og digital formidling

En undersøkelse av det danske, norske og svenske publikums preferanser viser at det store flertall foretrekker å se film på kino, men likevel i praksis ser mer film på dvd og fjernsyn.  80 prosent oppgir å ville betale opptil 200 kroner for å kunne se en filmpremiere som klikkefilm, men hevder samtidig at de vil fortsette å gå like mye på kino som før.

Undersøkelsen, og bidrag fra to ekspertpanel, rettet oppmerksomheten på forbindelsene med publikum. Mange av eksemplene og mye av diskusjonen dreide seg derfor om nye – og oftest uprøvde – former for digital formidling, som MyFilmStation, iTunes, Comcast, MUBI og ulike former for streaming- og klikkeformidling. Særlig fra distribusjonssiden ble det hevdet at selve det fysiske apparatet for digital formidling, i form av høyhastighets bredbånd, ennå ikke er tilgjengelig for nok kunder. Andre bransjerepresentanter etterlyste robuste forretningsmodeller for digital distribusjon – og forskning om og forsøk med denne typen formidling.

Svak bransjekontinuitet

En frekvensanalyse av hvor ofte skandinaviske regissører, manusforfattere, produsenter og produksjonsselskap har laget film, tegner et bilde av hvordan erfaring og talent går til spille på grunn av lav kontinuitet i produksjonsleddet. Offentlige tilskudd ble utpekt som den skyldige part; bransjen trenger å avvennes fra offentlig støtte som sin viktigste finansieringskilde.

Bransjerepresentantene i to paneler uttrykte sjokk, men liten overraskelse over undersøkelsen. Mangel på kontinuitet er et gjennomgående problem. Pakkefinansiering og talentutviklingsprogram var mulige veier fremover. Noen debattanter fryktet likevel svekkelse av mangfold i sjangre og uttrykk uten offentlig støtte, mens andre mente prosjekter er ikke gjennomarbeidet nok når de går i produksjon. Kontinuerlig manus- og prosjektutvikling er uansett nødvendig, både i små og store produksjonsselskap, men tanken om et ”idé-kooperativ” ble også lansert. Flere innlegg fokuserte på ”mennesker og innhold” som en nøkkel til vellykket nyskaping. Blant andre forslag var større frihet for ”historiefortellere” til å utvikle sine idéer, et nordisk innovasjonsfond for film, grundig analyse av målgrupper i forhold til tematikk, støtteordninger for ”pakker” av film og tilskudd på basis av besøk. Mer kunnskap og forskning om publikums preferanser og om markedet for film var et gjennomgående ønske i mange innlegg.

Behov for systematisk endring

Oppsummeringen av konferansen bygger på en observasjon om at det eksisterende systemet i skandinavisk filmbransje ikke er tilpasset det etterspørselsdrevne markedet i en digital verden, men at ønske om impulser til omstilling er velkomne. Nytenking kan ikke ventes å komme fra hardt pressede små bransjeaktører – det er behov for å bygge kunnskap, ferdigheter og ressurser med nye former for støtte. Et mer helhetlig syn på Norden/Skandinavia når det gjelder å samle idéer, ressurser og bransjesamarbeid vil også være påkrevet, enten de er formelle eller uformelle. Rotfestet praksis, som lanseringsvinduer, trenger en kritisk gjennomgang, mens båndene til publikum må styrkes. Og erfaringene fra omstillingene, og de forutsetningene de hviler på, må deles mellom alle aktører.

Videre lesning

1. En pdf-versjon av rapporten fra Think Tank-seminaret kan lastes ned fra FilmThinkThank.org
2. Ib Bondebjergs rapport om A Small Region in a Global World kan lastes ned fra FilmThinkThank.org
3. Undersøkelsen av nordiske forbrukerpreferanse finnes i form av en PowerPoint-presentasjon
4. Undersøkelsen av skandinavisk produksjonsfrekvens finnes i form av en PowerPoint-presentasjon