|
CINEMATEKET
|
|
Billetter
kr. 50,- (medlemmer) / kr. 80,- (billett + prøve-medlemskap).
Billetter selges i billettluka:
Tirsdag - fredag, samt søndag: kl. 17:30 til 21:00 eller en time før første forestilling.
Tre
dagers forsalg. Ingen billettbestilling.
Kredittkort aksepteres.
Medlemskort
koster
kr. 100,- Kortet er gyldig i seks måneder fra dagen
du kjøper medlemskortet. og det
selges i Cinematekets billettluke.
|
|
Telefon
|
22
47 45 00 (dag)
22 47 45 89 (kveld /billettluka) |
|
20.11.2007
Stor Hongkong-serie!
I år er det ti år siden Hongkong igjen ble kinesisk. Cinemateket feirer med stor filmserie. Her har du muligheten til å få med deg historisk wuxia-film, klassikere som Chungking Express, og ikke minst Confession of Pain, den siste filmen til Infernal Affairs-teamet. Publisert: 20.11.07 | Sist endret: 20.11.07
 | |
HONGKONG
- Filmen og de dramatiske årene 1990 - 2007
Av Kjell Runar Jenssen
I år er det 10 år siden den britiske kolonien Hongkong ble overført til Kina og fikk sitt nye offisielle navn - Folkerepublikken Kinas spesielle administrative region Hongkong. Årene som ledet opp til denne overdragelsen var preget av en stor grad usikkerhet, man visste hva man hadde, men ikke hva en fremtid som en del av Kina ville bety. Hendelsene på Den himmelske freds plass sommeren 1989 gjorde heller ikke denne usikkerheten mindre.
Paradoksalt nok hadde man i en periode før overdragelsen en eventyrlig vekst i den lokale filmproduksjonen. I løpet av noen få år sent på 80-tallet ble film fra Hongkong brått en verdensomspennende suksess og navn som John Woo, Tsui Hark, Ringo Lam, Chow Yun-fat, Maggie Chung og Michelle Yeoah ble kjent langt utenfor de smale filmentusiastkretser. Selv den relativt intense (men i internasjonal sammenheng kortvarige) kung fu-boomen tidlig på 70-tallet med Bruce Lee som fokuspunkt, bleknet i forhold til betydningen av denne eksplosjonen. Ringvirkningene etter disse filmene føles enda i det meste av verdens produksjon av actionfilmer. I klipp, lyssetning, kameraføring og skuespill, ja, bare måten man holder en pistol på viser hvor påvirket hele genren er blitt av Hongkong-filmen.
Wuxia pian
Disse filmene oppstod naturligvis ikke av ingenting, de var kuliminasjonen av en nesten hundre år gammel filmgenre – wuxia pian (som kan grovt oversettes med ”heroiske kamp-filmer”), som igjen kan spore sine røtter til en flere tusen år gamme litterær tradisjon. I et Kina preget av sosial urettferdighet, invasjoner og uro, vokste det frem sagatradisjon om den rettferdige og moralske helten som kun ved sine prinsipper og uovertruffne fysiske ferdigheter overvinner alle former for ondskap. I fra andre halvdel av 1920-tallet inntok denne helten filmen og førte til den aller første wuxia pian-bølgen. Så omfattende ble denne bølgen at både Kuomintang-regjeringen og de røde opprørerne motarbeidet denne type film med begrunnelsen at den var moralsk dekadent, politisk oppviglersk og fremmet overtro.
Kinesisk filmflukt
Ved splittelsen i 1949 (hvor restene av Kuomintang-tilhengerne flyktet til Taiwan og de røde tok over makten i resten av Kina) ble wuxia-filmen forbudt begge steder. Det eneste fristed wuxia hadde, både som litterær genre og film var i Hongkong. Denne britisk-kontrollerte kronkolonien hadde da siden 1800-tallet vært en frihavn for handel i Sørøst-Asia og den liberale holdning preget også andre sider ved samfunnet. At deler av filmbransjen i Kina hadde flyktet fra Shanghai og søkt tilflukt i Hongkong gjorde også sitt til den raske veksten i koloniens filmproduksjon i etterkrigsårene. Dette gjorde at man i Hongkong finner den eneste ubrutte linje fra 20-tallets wuxia pian, til dagens moderne varianter over genren. Under denne tiden hadde man allerede passert en rekke epoker hvor forskjellige aspekter ved genren har fått utvikle seg, hvor kanskje 70-tallets bruk av virkelige kampsportakrobater som skuespillere var den viktigste.
80-tall og suksess
Det var denne ubrutte tradisjonen 80-tallets nyskapende regissører kunne se tilbake på når de transponderte den til en moderne setting med politi og gangstere, som i den banebrytende A Better Tomorrow (John Woo 1986). Eller når de tok i bruk alle Hollywoods spesialeffekter til å gjøre de historiske filmene mer spektakulære enn noen gang, som A Chinese Ghost Story (Siu-Tung Ching 1987). I løpet av få år ble Hongkong en stor eksportør av film, tidligere var det i store trekk nabolandene og de spredte kinesiske bosettinger som var avtagere.
Talentflukt og nedgang
Baksiden av medaljen var at den store verden, og da særlig Hollywood, kunne lokke med lønninger i en helt annen divisjon. Kombinert med en usikkerhet i forhold til hva 1997 ville bringe, opplevde Hongkongs filmbransje en jevn årelating av talent, med John Woo, Ronnie Yu, Chow Yun-Fat, Cory Yuen og Maggie Cheung som profilerte eksempler. I tillegg til et ustabilt finansmarked i Asia og et voksende piratmarked på video, gikk Hongkongs filmproduksjon etter 1993 inn i en brutal nedgangstid. Etter en jevn vekst i filmproduksjonen i gullårene 1986 – 1993 med ca. 230 filmer produsert i 1993, hadde man i 1996 bare halvparten – 115.
1997
Fra i noen år å være verdens nest største filmeksportør etter USA, forsvant Hongkong-filmen fra verdenskartet for en stund. Symbolsk nok var overdragelsesåret 1997 det første året i Hongkongs historie at film fra Hollywood stod for en like stor del av kinoenes omsetning som den lokale filmen. Men ikke alt var galt dette året, 1997 var også året Wong Kar-wai tok hjem prisen for beste regi i Cannes for Happy Together.
Hongkong + Kina = sensur
Men de dystre spådommene for hvordan livet under kinesisk styre ville arte seg slo ikke til. Man respekterte avtalen fra 1984 om hvordan overdragelsen skulle foregå, med en garanti for et demokratisk styresett og en kapitalistisk økonomi i minst 50 år. Dermed ble Hongkong veien inn i det enorme markedet Kina representerer for utenlandske investorer, og en samproduksjon med et Hongkong-basert selskap er en måte å omgå de strenge importrestriksjonene Kina har på film. Dessverre må nødvendigvis et ønske om å bli distribuert i Kina også medføre å ta hensyn til den kinesiske sensuren (horrorfilm er naturligvis helt utelukket).
Infernal Affairs
Selv om filmproduksjonen har fortsatt å synke, med bare 51 filmer ute på kino i 2006, ser det ut til at den nedadgående kurven har flatet noe ut. Særlig den lokale varianten av gangstere, Triader, har vist seg å ha et stabilt potensial på film helt siden John Woo lot Chow Yun Fat bli tidenes mest elegante gjengmedlem i A Better Tomorrow. Wai Keung Lau og Siu Fai Mak (Andrew Lau og Alan Mak) fikk en stor publikumstreffer med Infernal Affairs fra 2002, som førte ikke bare til flere oppfølgere, men også til en profilert remake i Hollywood. Johnny To har også bak seg en rekke triade-filmer, med de to Election-filmene og Exiled som høydepunkter.
Kategori-III
Paradoksalt nok finner vi i Hongkong et stort publikum for disse filmene i triade-medlemmene selv. En trend som har forsvunnet i denne perioden er Kategori-III-filmene. Dette var en sensurgrense som ble innført i 1988 for å merke filmer med et erotisk eller ekstra voldelig innhold, noe som naturligvis var en del av appellen til store deler av denne bølgen fra Hongkong. Tidlig på 90-tallet havnet opptil 50% av filmene i denne kategorien, hvorav en stor del var ren erotikk. Med DVDens inntog forsvant dette fra kinoene og i dag er det kun et par av de mest brutale filmene som hvert år får dette merket.
Kvinner på vei
Helt siden den første bølgen med wuxia-film på 20-tallet har kvinnene hatt sin naturlige plass som heltinner på lik linje med menn, men som regissører har de glimret med sitt fravær. Med The Arch fra 1970 satte Tang Shu Shuen kvinnenes seksualitet på filmmenyen og ble den første viktige kvinnelige regissøren fra Hongkong. På mange måter banet hun dermed veien for de unge regissører som på begynnelsen av 80-tallet gjorde opprør mot den rene underholdningsfilmen og ble kjent som The Hong Kong New Wave. Navn som Anne Hui, Kirk Wong, Yim Ho og Patrick Tam (samt Tsui Hark og John Woo) var alle med på å utvikle en ny politisk og vital film, og viste dermed at denne type film kunne også ha et potensial på kino (Anne Huis Boat People ble en av de store slagerne i 1982). I kjølvannet av denne generasjonen er det dukket opp en rekke sterke kvinnelige regissører som Mabel Cheung og Clara Law, men også mannlige regissører som beveger seg utenfor Hongkongs populære genrer som Stanley Kwan og Yonfan.
Og framtiden?
Hvordan vil de neste årene arte seg for filmen i Hongkong? Siden nedgangstidene nå ser ut til å være over, mange av talentene har vendt tilbake fra eksil og ny, risikovillig kapital strømmer inn i form av co-produksjoner, kan man vel erklære krisen for å være over. De mørke skyene i horisonten er at kinobygg stenges og at prosentandelen til de lokale produksjoner fortsatt er synkende. Konkurransen om å være Øst-Asias filmsentrum er også sterkere enn noen gang, hvor de største utfordrerne er land som Sør-Korea, Japan og Thailand, men vi ser også at flyten av ideer og talent mellom landene i regionen er større enn noen gang. Noe som borger godt for den videre utvikling av filmen i denne del av verden.
|
