2004 Hva er en diva?
Som så mange andre begrep, har også divabegrepet blitt annektert og tømt for mening, slik at det i dag virker noe utydelig.

I utgangspunktet er en diva et nærmest guddommelig vesen, som holder til i et kunstnerisk miljø, det være seg i musikken, på scenen eller selvsagt også i filmen.

En filmdiva er imidlertid mer enn en skikkelse man kan se i en kinosal, oppe på et stort lerret. Hun er berømt, beundret og kjent av absolutt alle. Hun dyrkes av sine tilbedere, der hun troner i en slags himmel - vakker, vellykket og uoppnåelig.

Divaen hører hjemme i et stjernesystem, et slikt som vokste frem det øyeblikket film ble industri. Walter Benjamin skrev i sin analyse av kunstverket i reproduksjonens tidsalder at: "I det [filmskuespilleren] vender seg mot kamera vet hun at hun til syvende og sist vil møte publikum,
forbrukerne som konstituerer markedet… Filmstudioet responderer på oppløsningen [av skuespillerens egen aura] med en kunstig oppbygning av en “personlighet” utenfor studioet. Kulten rundt filmstjernen, “vokst ut av pengene i filmindustrien”, tar ikke vare på personens unike aura, men
det “forheksende ved personligheten”,
en vares falske forhekselse.”

En diva lever et liv som skiller seg ut. Det fortelles historier om henne, og hun lever gjennom fotografier og film. På et eller annet tidspunkt viskes gjerne skillet mellom den virkelige personen og den fiksjonaliserte figuren ut. Hun blir et image, et bilde som publikum like fullt opplever som levende og autentisk. Divaen er, paradoksalt nok, et gudegitt produkt av fotografiet, massemediene og reklamebransjen.

Diva-begrepet florerer i dag i alle mulige sammenhenger. Pressen bruker det på nær sagt alle kvinnelige kjendiser, homsekulturen klistrer merkelappen på drag-dronningene sine, new-age-kursledere forkynner om divaen inne i deg selv, og sannelig har ikke Jannicke blitt J-Diva på sine gamle dager. Men den opprinnelige divaen, hun hører kanskje egentlig hjemme i fortiden?

Hva så med den norske divaen - finnes hun? Norske kvinnelige filmskuespillere har nok ikke vært like glamorøse som sine medsøstre i Hollywood. Hvorfor har vi ingen tradisjon for å la divaene slippe til? Norge er kanskje et litt for lite land til at en film-stjerne, både berømt, beundret og kjent av absolutt alle – slik som Sonja Henie, Ingerid Vardund, Inger Marie Andersen, Julie Ege, Vibeke Løkkeberg eller Lise Fjelstad – kan spasere rundt i silkekjole, pelskåpe og høye hæler til alle døgnets tider.

Norske kvinner vil spille på litt strenger. Derfor er en norsk filmdiva en litt mer jordnær variant; hun er både uredd, sporty og søt. Hun skiller seg likevel ut, med sin stjerneglans, sin skjønnhet og eleganse. Selv med ski på bena er divaen hevet over alle oss andre!