Filmens første år

Kinematograf
Oppfunnet av brødrene Lumière 1895.
Ved å kombinere filmen fra Kinetoskopet med projeksjonen fra Laterna Magica, utviklet brødrene Auguste og Louis Lumière sitt eget system for visning av film – Kinematografen i 1895. Kinematografen gjorde det mulig å vise film for et større publikum. I Kinematografen føres filmen over valser med små tenner. Tennene tar tak i perforeringshullene i filmen, og trekker den til åpningen bak projektorlinsen, kalt porten.

I 1896 utviklet tyskeren Oskar Messter det såkalte Malteserkorset. Malteserkorset er forbundet med et rykkhjul, som trekker ett og ett bilde fram til porten. Denne bevegelsen dekkes til med en blender som kutter lysstrålen hver gang et nytt bilde trekkes fram. Standarden har siden slutten av 1920-tallet vært at Malteserkorset trekker 24 forskjellige bilder fram til linsen hvert sekund. Det betyr at når du ser film på kino så ser du egentlig 24 ulike fotografier i sekundet.
Synet vårt klarer ikke å oppfatte bildeskiftene. Hjernen binder i stedet synsinntrykkene sammen – slik som med Thaumatropen.

Circus Varieté
Den 6. april 1896 ble den første offentlige filmfremvisning i Norge avholdt i Circus Varieté i Kristiania. De tyske brødrene Max og Emil Skladanowsky kunne ved hjelp av sin egen filmfremviser, Bioskopet, vise ni korte filmopptak på et lerret på ca. 2,5 x 3 meter.

Forestillingen var en del av kveldens underholdning i Circus Varieté, som lå i Vika i Kristiania. Aldri før hadde publikum sett noe lignende. Opplevelsen gjorde sterkt inntrykk på de tilstedeværende.

Dette var også den første filmvisningen i Skandinavia. Etter å ha vært i Norge fortsatte brødrene turneen til Danmark og Sverige.

Kinematograf-Teatret
Den 1. november 1904 fikk Norge sin første permanente kino:
Kinematograf-Teatret, populært kalt “Tollern”, i Stortingsgaten 12 i Kristiania.

Snart dukket faste kinoer opp i de fleste byene. Filmen ble tilgjengelig for alle samfunnsklasser, og var særlig populær blant kvinner og barn.
De mest populære filmene i denne perioden var komedier og aktualiteter.

I 1913 vedtok Stortinget en lov for å begrense utbredelsen av kinoer og for å regulere hvem som kunne drive dem. Det var nå opp til den enkelte kommune å gi tillatelse for all kinodrift. De fleste kommuner valgte å bygge og drive kinoene selv.