Publisert: 20.03.2011 | Sist endret: 21.03.2011
Eurodokprisen for 2011 gikk til den svenske filmen Ångrarna av Marcus Lindeen, som beskriver to menn som to ganger foretar kjønnsskifte. Filmens ene hovedperson, Orlando Fagin, tok imot prisen da festivalen ble avsluttet søndag kveld.
Dokumentarfestivalen Eurodok har pågått siden onsdag 16. mars, og ble avsluttet med prisutdeling søndag kveld. Svenske Marcus Lindeen filmdebuterte med dokumentaren Ångrarna, som var et enstemmig valg hos årets Eurodokjury. Orlando Fagin, en av filmens hovedpersoner, tok selv imot prisen. Eurodokprisen sikrer vinnerfilmen dvd-distribusjon i Norge.
Konkurranseprogrammet er blitt bedømt av Søren Birkvad, Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi og Solveig Melkeraaen, som har gitt følgende uttalelse om vinnerfilmen:
"Årets Eurodokfilm er en stilsikker og fascinerende beretning om en menneskelig sett dypt komplisert situasjon: to menn som to ganger har fått foretatt kjønnsskifteoperasjon, første gang for å bli kvinne og siden for å bli mann igjen, fordi de har angret på sitt første valg. Denne høyst spesielle historien underholder og griper sitt publikum på mange måter. For det første virker filmen som en gledelig overraskelse. Mange dokumentarer tar opp tema rundt samfunnets outsidere, som kjemper seg fri av omgivelsenes fordommer for å skape seg et verdig liv på egne premisser. Filmen overrasker ved å snu opp ned på denne sosiale trenden. Den synes å spørre: hva om hovedkarakterenes valg baserer seg på noe så allmennmenneskelig som forvirring? For det andre drar filmen oss med på en erkjennelsesreise i personenes liv, hvor vi både får høre om kvinneforakten i mannssamfunnet (fortalt som en øyenvitneberetning av mannen i kvinnekropp) og om illusjonens forførende og forferdende kraft i kjønns- og følelseslivet. For det tredje blir disse unike karakterer svøpt i et stilsikkert, filmatisk konsept, som vitner om både regissørens teaterbakgrunn og hans bevissthet rundt det filmatiske språk hvor han løfter det hverdagslige og enkeltmennesket opp i lyset og på scenen. Distinkt opptrer filmens innbyrdes vidt forskjellige personligheter som de ærlige mennesker og utpregede sceneaktører, de er: lyttende til hverandres livshistorier med en kultivert blanding av alvor og humor. I dette på én gang enkle og raffinerte arrangementet oppstår det filmatiske store øyeblikk, som gjør det bisarre begripelig og bevegende, fordi de som dokumentarisk kunst peker på det vanlige i det uvanlige."
