Handlingsplan for kjønnsbalanse i norsk film

Likestilling handler om grunnleggende menneskerettigheter som like muligheter for kvinner og menn. I utvidet forstand handler det også om å ta alle ressurser i bruk uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, alder eller seksuell orientering. I arbeidet med denne handlingsplanen har vi fokusert på kjønnsbalansen.

Likestilling innenfor norsk filmbransje er viktig for å sikre et bredt og variert tilbud av kunstneriske, kulturelle og estetiske uttrykk – og på denne måten speile det norske samfunn. Film er et av de kulturtilbudene som når ut til aller flest: 71 prosent av den norske befolkningen hadde i 2015 vært én eller flere ganger på kino i løpet av de siste tolv månedene, og det er liten forskjell mellom kvinner og menn i andelen kinogjengere (SSB 2016). Dette bør reflekteres i hvem som skaper film.

Positiv utvikling

Sett over tid har det vært en positiv utvikling i kjønnsbalansen i norsk film. Dette er resultatet av en utvikling i det norske samfunnet, men også et kontinuerlig arbeid og langsiktig satsing på likestilling og mangfold i filmbransjen. Til tross for dette er det fremdeles et stykke å gå før målet om full likestilling i norsk filmbransje er oppnådd. En utfordring gjennom flere år er at kvinneandelen blant de som søker om tilskudd til utvikling og produksjon av film er lav, som igjen er en av de viktigste årsakene til at det er vanskelig å få til en stabil og varig kjønnsbalanse.

I tildelingsbrevet til NFI for 2016 vises det til Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. 83 S (2015-2016) hvor det fremgår at: "Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen innen norsk film, samt opprettholde målet om at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst." Kulturdepartementet har bedt Norsk filminstitutt om å følge opp dette ved å videreføre dagens praksis med moderat kjønnskvotering, og vurdere ytterligere tiltak innenfor sine ordninger som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse.

NFI har på denne bakgrunn gjennomgått sitt eksisterende virkemiddelapparat og vurdert nye tiltak for å få til en bedre kjønnsbalanse i norsk film. NFI arrangerte et innspillseminar om tiltak for bedre kjønnsbalanse i filmbransjen 20. april 2016. Handlingsplanen er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i NFI.

NFIs hovedanliggende med handlingsplanen er å vurdere hvilke tiltak NFI kan iverksette innenfor sitt eget mandat og gjeldene forskrifter. Samtidig mener NFI at en varig kjønnsbalanse kun kan oppnås ved at det iverksettes tiltak rettet mot alle ledd i filmskapernes livsløp – fra grunnskole til profesjonell filmskaper. Dette for å sikre en tidlig rekruttering av talentfulle jenter og gutter, som igjen vil velge film som utdannings- og yrkesvei. På lang sikt vil dette være det viktigste virkemiddelet for en vedvarende kjønnsbalanse i norsk film.

NFIs mål for en likestilt filmbransje

Som det fremgår ovenfor er det et mål for norsk filmpolitikk at andelen kvinner eller menn i nøkkelposisjoner skal være minst 40 pst. De siste årene har kvinneandelen i norsk film ligget opp under – og ved et enkelt tilfelle også over – 40 prosent. NFI mener imidlertid det ikke er full likestilling i norsk filmbransje før man har en vedvarende kjønnsbalanse, det vil si en kvinneandel som over tid varierer mellom ytterpunktene 40 og 60 prosent.

NFIs mål er en likestilt filmbransje.

NFI vil vurdere måloppnåelsen for tiltakene i handlingsplanen i 2020.

For at dette målet skal kunne oppnås mener NFI det må iverksettes tiltak med både umiddelbar og langsiktig effekt. Tiltakene med umiddelbar effekt vil typisk være moderat kvotering eller prioritering av kvinner i de ordningene NFI forvalter, og være et viktig signal til bransjen – og de som søker om tilskuddsmidler – om at det lønner seg å satse på kvinner. Tiltakene med langsiktig effekt vil typisk være rekruttering og talentutvikling, og sørge for et større tilfang av kvinnelige filmskapere i årene som kommer.

En helhetlig tilnærming

For å oppnå en god kjønnsbalanse mener NFI det er nødvendig med en helhetlig tilnærming hvor flere virkemidler tas i bruk. Det er viktig med tiltak rettet mot ulike deler av filmskaperes livsløp for å sikre en langsiktig og vedvarende, så vel som en umiddelbar effekt. NFI har derfor vurdert tiltak innenfor tre overordnede områder: 1) Talentutvikling, 2) Tilskuddsordninger og 3) Kommunikasjon og kunnskap.

Talentutvikling 

1) Fokus på kjønnsbalanse i barn- og unge-satsingen til NFI og regionale filmvirksomheter
For å oppnå full likestilling i filmbransjen må vi sørge for at det rekrutteres kvinnelige talenter. Dette er et langsiktig arbeid som NFI mener det er viktig å starte allerede på grunnskole-nivå. NFI skal jobbe strategisk for å vekke filminteressen til jenter fra tidlig alder. 

2) Fokus på kjønnsbalanse i NFIs kurs- og kompetansevirksomhet
NFI skal ha et styrket fokus på kjønnsbalanse i arbeideidet med kurs og kompetanseutvikling i bransjen. NFI vil ha et sterkere fokus på å tiltrekke seg kvinnelige forbilder som foredragsholdere og vil jobbe målrettet for å sikre kjønnsbalanse blant deltakere. 

3) Hospitantordning med høy prioritering av kvinner
Å bli tatt opp i en hospitantordning er både kompetanseutviklende og nettverksbyggende. En hospitantordning med høy prioritet av kvinner kan gi kvinnelige filmskapere nyttig erfaring og innpass i deler av bransjen som ellers er dominert av menn. 

4) Mål om minimum 50% kvinneandel på tilskudd til talentutvikling
For å oppnå full likestilling i filmbransjen må vi sørge for at det rekrutteres kvinnelige talenter. NFIs tilskuddsordninger for talentutvikling bør derfor ha en kvinneandel på minimum 50 prosent, og slik bidra til at det på sikt vil bli flere kvinnelige søkere i de øvrige tilskuddsordningene. 

Tilskuddsordningene

1) Mål om minimum 50% kvinneandel på tilskudd til manuskript- og prosjektutvikling
For å kunne oppnå en kvinneandel på minimum 40 prosent blant prosjektene med produksjonstilskudd fra NFI er det nødvendig med et visst tilfang i søknadsbunken. Det utvikles i dag langt flere prosjekter med menn i nøkkelposisjoner. Prioritering av kvinner i søknader om utviklingstilskudd vil kunne bidra til å bedre kjønnsbalansen i søknader om produksjonstilskudd.

2) Innføre moderat kvotering i rammefinansiert utviklingstilskudd
Det er varslet en styrking av rammefinansiert utviklingstilskudd når nye forskrifter innføres i 2017.  For å nå målet er det viktig at også denne tilskuddsordningen bidrar til å bedre tilfanget av prosjekter med god kjønnsbalanse i søknadsbunken for produksjonstilskudd.  NFI vil innføre kjønnsbalanse som et av prioriteringskriteriene i ordningen.

3) Opprettholde moderat kvotering i konsulentordningen
NFI praktiserer allerede moderat kvotering i konsulentordningene. Dette er et vellykket virkemiddel som det er nødvendig å fortsette med for å oppnå bedre kjønnsbalanse. 

4) Innføre moderat kvotering i markedsordningen
Markedsordningen er den tilskuddsordningen som har lavest kvinneandel. NFI vil innføre moderat kvotering av prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse. 

Kommunikasjon/kunnskap 

1) Tydelig kommunikasjon rundt NFIs arbeid med kjønnsbalanse
Det skal tydelig fremgå at NFI jobber aktivt for en bedre kjønnsbalanse i norsk film. Det skal være enkelt å finne informasjon om NFIs arbeid for en bedre kjønnsbalanse, og hvilke tiltak som finnes. 

2) Utarbeide statistikk over kjønnsbalanse for hovedroller fra og med kinoåret 2016.  Vurdere om hovedrolle skal inkluderes som et prioriteringskriterium i ordninger der moderat kvotering praktiseres.
Kjønnsbalansen i norsk film handler ikke bare om likestilling bak kamera, men også hvilke historier som fortelles og for hvem. Norsk skuespillerforbund har i samarbeid med forskere fra Høgskolen i Lillehammer nylig utført en kvantitativ undersøkelse som viser at det er en overvekt av mannlige hovedkarakterer i norsk kinofilm i perioden 2011-2015. NFI vil begynne å føre statistikk over kjønnsbalansen i hovedroller i norske kinofilmer med ordinær kinodistribusjon. Det bør også vurderes om hovedrolle bør inngå som vurderingsgrunnlag for produksjonstilskudd på linje med nøkkelfunksjonene regi, manus og produsent. 

3) Årlig rapport om kjønnsbalanse i norsk film fra og med 2017. Utvide rapporteringen til også å omfatte manuskriptutvikling, tv-drama, dataspill.
Kunnskap om utviklingen i kjønnsbalanse er viktig for å kunne justere kursen og iverksette målrettede tiltak. Med en egen årlig rapport om kjønnsbalanse i norsk film ønsker NFI å gå mer i dybden på tematikken og skape økt bevissthet og forståelse. 

4) Iverksette samarbeid med andre aktører i bransjen om statistikk (regionalt/nasjonalt/internasjonalt)
NFI vil legge opp til et samarbeid med relevant aktører i bransjen om utveksling av kunnskap og statistikk.