Kulturpolitikk for generasjon Z

Regjeringen lanserte nylig den nye kulturmeldingen. Det er 15 år siden forrige gang, og mye har endret seg siden da. Den nye meldingen har fått en annen form enn den forrige. Meldingen behandler ikke felt for felt innen kulturen. Den røde tråden i den nye meldingen er troen på kultur som samfunnsbyggende kraft, slik Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim formulerte det. I dette ligger både muligheter og utfordringer.

Hvorfor dette skiftet nå?

Siden forrige melding har generasjon z blitt ungdommer. Z’erne er nå 13 til 22 år gamle. De er første generasjon som er oppvokst med sosiale media og smarttelefoner. Den amerikanske forskeren Jean Twenge slår alarm i sin nye bok iGen. Hun har studert generasjonsforskjeller i 25 år. I 2012 oppdaget hun at statistikken brått endret seg. Ungdom har mindre fysisk samvær enn tidligere, og omfanget av mentale plager øker dramatisk. Vi ser de samme tendensene i Norge. Fra 2011 til 2015 har andelen unge som jevnlig er ute med venner gått ned med 24 prosent. Tall fra Danmark viser at hver fjerde jente ofte føler seg stresset, en fordobling fra 2005 til 2013. I Norge har en av fire jenter i 15-16-årsalderen høyt nivå av depressive symptomer, ifølge Ungdata.

Når digitalisering medfører sammenligning heller enn sammenbinding, får vi skjørere ungdom. Av redsel for å bli latterliggjort i sosiale media tør unge blant annet ikke lenger fritt å anbefale filmer til sine venner, uten på forhånd å vite at den er allment akseptert. Dette medfører at ungdom heller ser den samme filmen flere ganger, enn å risikere å anbefale en film de andre ikke vil like. Da blir frykten for å falle utenfor sterkere enn nysgjerrigheten og gleden ved å oppdage nye ting.

Kulturpolitikken kan stimulere borgerne til å våge seg ut av sin egen kulturelle komfortsone. Den kan hjelpe oss i å finne vår egen stemme. Det blir viktigere når vi ser at engasjementet i den offentlige samtalen er redusert. Fra 2011 til 2017 har andelen unge som skriver nett- eller avisinnlegg for å påvirke en sak, gått ned med over 60 prosent.

Engasjere og involvere

I arbeidet med å styrke samfunnsdeltakelsen blant unge kan kulturfeltet bidra med arenaer som kan stimulere egen skaperaktivitet og selvtillit, gjennom kulturell deltakelse. Kunst og kultur gir innhold til møtet mellom mennesker. Det kan hjelpe oss til å sammenbinde istedenfor å sammenligne. Den åpne kulturfestivalen Edinburgh Fringe, hvor hvem som helst kan sette opp sin egen forestilling, er ett eksempel. Festivalen er blitt en stor suksess med 55.000 forestillinger, over 3.500 oppsetninger og 2.7 millioner besøkende. 64 prosent av deltakerne svarer at de gjennom denne festivalen tar en større personlig risiko i valg av kultur enn de ellers ville ha gjort.  

I Norge har vi en rekke ulike festivaler som i større og mindre grad inviterer til egen kreativitet. Amandus - Lillehammer studentfilmfestival inviterer barn og ungdom under 26 år å melde på egen film til programmet. Festivalen tilbyr et sammensatt program av workshops og kompetansehevende tiltak for ungdom og unge voksne og viser en blanding av filmer laget av barn, unge og profesjonelle filmskapere. Amandus er den største i sitt slag i Norge, men tilsvarende prosjekter finnes både som mindre selvstendige festivaler (f.eks Laterna Magica i Vesterålen) og som enkeltstående tilbud for lokale målgrupper. Slike tiltak er viktige arenaer for samhandling og bidrar til å motivere for filminteressen hos målgruppen. Det er viktig ikke bare for en sunn bredderekruttering til de fremtidige fortellerne i norsk film, men også for å styrke selvfølelsen gjennom aktiv deltakelse hos barn og ungdom.

Twenge anbefaler å begrense ungdommens skjermtid for å bøte på den negative utviklingen i opplevelsen av stress og depresjoner. Vi tror ikke det er veien å gå. Det er ikke tiden brukt på digitale flater som er avgjørende, men hva vi gjør på dem og hvordan vi bidrar med involvering. Moderne smarttelefoner er avansert filmutstyr som senker terskelen for å skrive, regissere og produsere egen film. Og YouTube er både et skattkammer av instruksjonsvideoer og en distribusjonskanal som ungdom kan håndtere godt på egenhånd.

Kulturen som samfunnsbygger

Vi er opptatt av det handlingsrommet som kulturmeldingen nå legger opp til, og Norsk filminstitutt ser muligheter for å styrke områdene «danning og demokratibygging» gjennom en «kunnskapsbasert kulturpolitikk». I dette arbeidet er det viktig å anerkjenne at det tar mer tid og koster mer å sørge for at hver enkelt deltaker også bidrar med egen aktivitet, fremfor den rollen tilskuerne normalt inviteres til i forbindelse med filmvisninger. Det vi får igjen er antakeligvis enkeltindivider som både opplever samfunnsdeltakelse, mestring og begeistring.

Departementet løfter frem kulturens samfunnsbyggende kraft i den nye meldingen. Samfunnsutviklingen gjør det helt nødvendig.

inFuture har levert fremtidsstudien «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv» på oppdrag fra KUD. Studien inngår som ett av flere underlag til kulturmeldingen.