Norsk filminstitutt

2018 var et svært sterkt år for norsk film på kino, med over tre millioner solgte billetter på vegne av norsk film og en norskandel av det totale billettsalget på over 25 prosent, den høyest målte andelen siden Film & Kino begynte å føre statistikk over norskandelen på norske kinoer.

Skjelvet.png
Skjelvet var blant de mest sette norske filmene i 2018

I en ny rapport fra Norsk filminstitutt er det norske kinoåret 2018 oppsummert i tall og fakta om blant annet publikum. Last den ned her. 

For at norsk film skal ha solid oppslutning i befolkningen og overleve i internasjonal konkurranse er det viktig at filmene oppleves som relevante for ulike publikumsgrupper. Ikke minst er dette viktig for at norsk filmkultur skal overleve i konkurranse med internasjonal film. NFI har tilgang på virkemidler for å stimulere til produksjon av film med sterk og bred publikumsappell, eksempelvis produksjonstilskudd gitt på bakgrunn av konsulent- og markedsvurdering og etterhåndstilskudd som matcher produsentens inntekter fra salg av filmens rettigheter til visning opp til en maksgrense. For barnefilmer skjer denne matchingen i dobbelt tempo, noe som skaper et insentiv for produksjon av barnefilm med stort publikumspotensial. I tillegg til de ovennevnte ordningene gir NFI tilskudd til lansering i Norge og i utlandet. Disse tilskuddene bidrar til at hver film kan nå sitt publikumspotensial, hevde seg internasjonalt og øke produksjonsforetakets inntekter fra filmen.

Skjelvet og Månelyst i Flåklypa

Årets to mest populære norske filmer på kino, Skjelvet og Månelyst i Flåklypa var begge mottagere av produksjonstilskudd gjennom markedsordningen. Sammenligner man besøkstall på filmer med forhåndsstøtte fra NFI (ekskludert markedsfilmene) med filmer uten forhåndstilskudd, ser man at filmene uten forhåndsstøtte har høyere besøkstall på kino enn de med. Dette er hovedsakelig drevet av populære barnefilmer. Til sammen indikerer disse resultatene at ordningene med markedsvurdert produksjonstilskudd og etterhåndstilskudd fungerer etter intensjonen.

Godt likt av publikum - men mangler de yngre

I tillegg til de realiserte besøkstallene på kino kan man ved å benytte SSBs mediebarometer og Kantar TNS FilmMonitor dykke dypere ned i materien. De nevnte undersøkelsene viser at norsk film er godt likt av sitt publikum, hvor et klart flertall som oppgir at de liker norsk film godt eller svært godt. Man har samtidig sett en nedgang i andelen som oppgir verken eller, noe som kan antyde at det er en voksende positiv holdning til norsk film, som også reflekteres i norskandelen på besøk. Samtidig bør det bemerkes at norsk film har en mindre status blant yngre publikummere. Befolkningen som er 30 år og yngre ser både mindre film på kino sammenlignet med tidligere generasjoner og langt mindre norsk film sammenlignet med den eldre delen av befolkningen. Årsakene til dette og hvordan det vil kunne påvirke den norske filmbransjen i tiden fremover er noe det bør skaffes større kunnskap om, slik at man stå godt rustet til utfordringene som følger.

Hvor filmer skal lanseres

Hvordan, men ikke minst hvor filmer lanseres i fremtiden bør stå sentralt i fremtiden for norsk film. På tross av et meget godt kinoår for norsk film totalt sett bør det bemerkes at det er mindretall av filmene som utgjør en klar majoritet av besøket. Spørsmålet er hvorvidt filmer som ikke når opp på kino kan oppnå en større rekkevidde ved å lanseres med egne, spesialiserte lanseringsstrategier. 

Les mer i NFIs årsrapport for 2018 kapittel 7 om Norsk films oppslutning i befolkningen.