Norsk filminstitutt

NFIs ferske eksportundersøkelse for norsk kinofilm viser at 2016-filmene ble eksportert for en verdi av 103,4 millioner kroner, som er det høyeste til nå. For 2017-filmene falt eksportverdien til 78 millioner kroner.

kongens-nei-640x360 (2).jpg
Kongens nei var en av filmene som var viktig bidragsyter til at eksportverdien var så høy i 2016

Den ferske eksportundersøkelsen for norsk film er nå tilgjengelig på NFIs nettsider (last ned 2018-rapporten her og 2019-rapporten her.) Det kan gjerne ta lang tid før en film får utnyttet sitt fulle internasjonale markedspotensial gjennom ulike distribusjonsvinduer. Dette er årsaken til at undersøkelsen gjennomføres flere år etter filmenes premieredato, slik at det nå er tallene for filmene fra 2016 og 2017 som er klare.

Undersøkelsene omfatter totalt 57 norske kinofilmer med premiere i 2016 og 2017. Opplysninger om de enkelte filmene er hentet inn filmenes respektive produsenter, og er i hovedsak basert på salgsoppgaver som produsentene mottar fra sine salgsagenter.

Nøkkelfunn

  • 2016-filmene ga rekord for eksport av norsk film med en samlet eksportverdi på totalt 103,4 millioner kroner. Tallene var svakere for 2017-filmene, men fortsatt det tredje høyeste vi har målt, med en eksportverdi på 78 millioner kroner.
  • Majoriteten av filmene i undersøkelsen, 42 av 57, ble solgt til utlandet.
  • Man ser en økning i utenlandssalg blant filmer med mindre budsjett og kinobesøk, men det er prestasjonen til de største filmene som er overlegent viktigst for det totale salget. Blant annet var Kongens nei viktig for eksporttallene i 2016 og Den 12. mann viktig i 2017.
  • Eksportverdien ser ikke ut til å avhenge i særlig grad av utenlandsk kinobesøk for de norske filmene. Dette antyder at salg til digitale plattformer blir stadig viktigere for eksportverdien til norsk film.

 

Det er samtidig viktig å påpeke at det lave antall filmer som sees på i undersøkelsen gjør at tallene er svært sensitive for tilfeldige variasjoner. Det er med andre ord tilknyttet usikkerhet rundt hvorvidt resultatene fra eksportundersøkelsene markerer en generell trend.

 

Metode

Spesifikt har vi bedt produsentene gi oss følgende opplysninger om de enkelte filmene:

  • Verdi av salg til norske og utenlandske markeder for alle utnyttingsvinduer før fradrag av MG (minimumsgarantier), salgskommisjon og kostnader.
  • Hvordan salgene fordeles seg på forhånds- og etterhåndssalg.

Metoden som benyttes angir et forsiktig estimat. Gitt forbeholdene som tas, utdypet i selve undersøkelsen, er det grunn til å tro at tallene som presenteres er et forsiktig estimat.

Norsk Filminstitutt (NFI) har siden 2005 gjennomført undersøkelser av eksporttall for norske kinofilmer. Den første undersøkelsen omfatter årene 2002 til og med 2004. Siden har undersøkelsen vært gjennomført hvert år. På grunn av manglende kapasitet ble undersøkelsen for 2018 utsatt med ett år, slik at det nå er 2018- og 2019-undersøkelsen som er klar.

 

Figur 1 - Utvikling i eksportverdien til norske kinofilmer, 2002-2017

Eksportinntekter graf 2020

 

 

  • Jens Skavdal
    • Jens Skavdal

    • Analytiker
    • Telefon: +47 413 64 176
    • E-post: jens.skavdal[@]nfi.no
  • Jakob Berg
    • Jakob Berg

    • Kommunikasjonsrådgiver
    • Telefon: +47 971 977 66
    • E-post: jakob.berg[@]nfi.no