Norsk filminstitutt

Våren 2020 hadde Norsk Filminstitutt et samarbeide med to studenter fra Kultur og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo om å skrive bacheloroppgaver. Studentene utarbeidet metode og problemstilling selv, med utgangspunkt i NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur: Relevans. Publikum. Berekraft. Nå er oppgavene klare. Her forteller studentene selv om hva oppgavene deres handler om. 

Minoritetsgrupper i norsk film

ylvabilde

Navn: Ylva Engestøl.


Hva handler oppgaven din om?
Oppgaven min handler om hvordan minoritetsgrupper blir representert på norsk film. Dette er jo et ganske stort tema, så for å avgrense valgte jeg å ta for meg en enkelt film, «El Clasico» fra 2016, hvor jeg gjennom kritisk diskursanalyse ønsket å se på hvordan filmens hovedkarakterer ble fremstilt, hvilke diskurser som er til stede i handlingen og hvordan disse blir opprettholdt og utfordret. 

Hva var det mest oppsiktsvekkende funnet?
I filmen har hovedkarakterene blitt satt i en diskurs hvor de blir gjort til funksjonshemmede av omgivelsene. Diskursen de er satt i er også med på å påvirke deres identitet og selvfølelse, siden de ofte blir fortalt at de er annerledes og at det er noe «feil» med dem. Hovedkarakterene har derfor et ønske om å bryte ut av den diskursen de er satt i. Hvorvidt de faktisk klarer det eller ikke er et åpent spørsmål. Vi vet at de klarte selve reisen, men vi får aldri helt vite om de oppnådde den aksepten de higet etter.

Hva var de største utfordringene?
Den største utfordringen i løpet av oppgaveskrivingen for min del var vel å skulle sitte og skrive oppgaven midt i en pandemi. Det var en utfordring og veldig rart å plutselig gå over til en 100% digital hverdag da Norge stengte ned, og det var en utfordring å ikke kunne møte verken veiledere eller medstudenter. 

Hva skal du bruke denne oppgaven til?
Jeg håper jeg kan ta med meg det jeg har skrevet oppgave om videre i studie- eller jobbsammenheng.

Hvordan var det å skrive oppgave i samarbeid med NFI?
Jeg syns det har vært veldig spennende og lærerikt å ha hatt muligheten til å kunne skrive bacheloroppgave i samarbeid med ekstern oppdragsgiver. Jeg føler jeg har lært mye nytt og det har vært en god erfaring å ha skrevet denne oppgaven i samarbeid med NFI. 

Hva skal du gjøre nå som du er ferdig?
Jeg er egentlig litt usikker på veien videre. For tiden går jeg et årsstudium, men jeg vurderer å søke meg inn på master ved UiO neste høst. 


Kvinners stilling i den norske spillbransjen

Martine Eberholst


Navn: Mathilde Hyldal Eberholst.

Hva handler oppgaven din om?
Oppgaven handler om kvinners stilling i den norske spillbransjen, med fokus på hvordan en mannsdominert bransje kan påvirke hvordan kvinnene «gjør» kjønn. Begrepet å «gjøre kjønn» viser til hvordan kjønn er handlinger basert på normer. Dette er ser man eksempelvis i hjemmet, hvor tidligere forskning viser at kvinner i et heterofilt forhold vil gjøre mye mer husarbeid, selv om de tjener mer enn sine partnere. Å utføre husarbeid er altså noe som sosialt gjør kvinner til kvinner. Samtidig er ikke dette bevisste prosesser, men noe en har lært gjennom å leve livet som kvinne eller mann.

Hva var inspirerte deg til å skrive om dette?
Det finnes lite forskning i Norge om kvinner i spillbransjen og jeg synes derfor det var et viktig og spennende tema å undersøke. Jeg hadde også inntrykk av at den norske spillbransjen er ganske liten, og ville undersøke om dette påvirket kvinners posisjon. I tillegg kjenner jeg jo til større kontroverser i utlandet som handler om kvinner, som «gamergate».

Hvordan står det til med kjønnsbalansen i spillbransjen?
Det mest oppsiktsvekkende funnet var hvordan kvinnene i bransjen snakker om sin egen stilling. Flere mener det er veldig fint å være kvinne i spillbransjen, samtidig som de peker på utfordringer. 
Det er tydelig at den norske spillbransjen er mannsdominert, noe som gjør at kvinner ofte ikke blir hørt på samme måte som menn og gjerne må jobbe hardere for å oppnå samme posisjon. Dette forklarer informantene eksempelvis ut fra at de ofte ser yngre ut enn menn, og dermed ikke tas like seriøst. 

Informantene pekte også på at kvinner ikke kan bruke de samme redskapene som menn for å virke profesjonelle, fordi det ikke passer overens med forventet oppførsel fra en kvinne. I tillegg er det mindre utfordringer som henger sammen med seksualisering og romantisering i profesjonelle situasjoner. 

Samtidig mener de ikke den norske spillbransjen har store problemer med sexisme og kjønnsdiskriminering, noe som er veldig gode nyheter! 
Overraskende nok er utfordringene oftest knyttet til situasjoner der utenforstående møter spillbransjen. Dette tilsier kanskje at de kjønnsspesifikke utfordringene kvinnene opplever ikke er typisk for spillbransjen, men for samfunnet generelt

Hva skal til for å gjøre spillbransjen mer likestilt?
Det er fortsatt en lang vei å gå for at spillbransjen skal bli likestilt og informantene har ulike meninger om hva som skal til for å nå dette. Mange setter ansvaret hos den enkelte kvinne, men en av informantene viser faktisk til at det trengs strukturelle endringer i hvordan bransjen generelt forholder seg til kvinner. 

Bransjen er fortsatt veldig mannsdominert, som fører til at folk som jobber innenfor spillbransjen utfører maskuline handlinger. Dette skaper utfordringer for kvinnene fordi handlingene de utfører ikke stemmer overens med deres kjønnsidentitet. Om det kom flere kvinner inn i bransjen ville dette kanskje endre seg, fordi handlingene ikke lengre ville bli sett på som maskuline fordi bransjen i seg selv ikke lengre er forbundet med menn. 
Det er kanskje bare et spørsmål om tid, siden vi nå ser at nesten halvparten av alle som spiller videospill er kvinner. Når den nye generasjonen med kvinnelige gamere vokser opp vil de kanskje jobbe med spill, og bransjen vil dermed automatisk bli mer likestilt. 

Hva var den største utfordringen under gjennomføringen av prosjektet?
Det var utfordrende å skulle klare alle aspekter av et forskningsprosjekt alene, spesielt med tanke på transkribering. Det var både spennende og utfordrende å finne informanter, samt utføre gode intervjuer. Alt i alt mener jeg det har vært en av de mest utfordrende prosjektene jeg har gjort, men dermed også det mest lærerike.

Hva skal du bruke denne oppgaven til?
Jeg vil bruke denne oppgaven som et utgangspunkt for videre forskning hvis jeg ender opp innenfor akademia. Jeg vil også gjerne opplyse om kvinners stilling i bransjen, selv om oppgaven i seg selv kanskje er litt vel teoretisk. Å skrive en oppgave som denne har også vært en fantastisk erfaring, med en bratt læringskurve, der jeg sitter igjen med ny viten.

Hva håper du andre bruker resultatene fra oppgaven din til?
Jeg håper andre bruker resultatene fra oppgaven min for å få en liten oversikt over hvordan kvinner i spillbransjen opplever en mannsdominert bransje. Mye av det informantene fortalte meg kommer ikke naturlig opp i samtaler, og jeg mener derfor det er viktig å belyse slike utfordringer. Kanskje man etter å ha lest min oppgave tenker litt ekstra gjennom hvordan man behandler sine kvinnelige kollegaer, eller kjenner seg igjen i opplevelsene og føler seg litt mindre alene. Hvis noe av det jeg har skrevet starter en samtale, om det så bare er mellom to mennesker, vil jeg være mere enn glad! Jeg håper også oppgaven kan inspirere andre til å gjøre lignende undersøkelser, som er mer dekkende enn en bacheloroppgave. 

Hvordan var det å skrive oppgave i samarbeid med NFI?
Å skrive bacheloroppgave i samarbeid med NFI var utrolig givende! Å ha en utenforstående som kan komme med innspill og innsikt i et prosjekt er veldig viktig, og hevet nivået på oppgaven. Veiledningen gjennom prosjektet gjorde både at man hadde frister for å gjøre ferdig arbeidet og at man fikk god tilbakemelding fra en tredjepart. Å ikke sitte alene med tankene sine, men faktisk kunne ha en sparringspartner var uvurderlig. 

Hva skal du gjøre nå som du er ferdig?
Nå skal jeg starte på en master i Kognitiv semiotikk i Aarhus! 


 

  • Jakob Berg
    • Jakob Berg

    • Kommunikasjonsrådgiver
    • Telefon: +47 971 977 66
    • E-post: jakob.berg[@]nfi.no