Etterhåndstilskudd vs andre tilskudd

En fersk oppdatering basert på innleverte søknader primo desember, viser at forpliktelsene knyttet til etterhåndstilskudd har økt kraftig og sannsynlig utbetaling ligger på over 300 millioner i 2022, altså over halvparten av det totale filmfondet. At det blir så høyt i 2022, skyldes antagelig ekstra stor pågang av prosjekter som vil komme inn under nåværende forskrift. 

Store utslag

Hvis dette skjer, reduseres andre tilskudd med 190 millioner kroner i 2022 sammenlignet med budsjettet for 2020. Dette vil slå sterkt ut for norsk spillefilm, kortfilm, dokumentar, dramaserier og spill, og er bakgrunnen for forslagene om å regulere etterhåndstilskuddet gjennom forskrift og ordninger. 

NFI har nå foreslått å innføre begrensninger i en ordning som i dag er automatisk – og med det ikke er mulig å budsjettere.

En film som oppnår 35 000 solgte billetter på kino, vil i dag kunne få inntil 18 000 000 kroner i automatisk etterhåndstilskudd. Antallet filmer som benytter seg av denne finansieringsmodellen øker raskt. Konsekvensen er at utbetalingene til etterhåndstilskudd vokser jevnt, og stiger kraftig fremover.

Filmfondet øker ikke tilsvarende og dermed spiser etterhåndstilskuddet opp rommet for andre tildelinger som skal gi publikum en bredde i program, format og distribusjon - og arbeide for politisk satte mål som eksempelvis mangfold og sterke regioner.

Årets fordeling

Til sammenligning er filmfondet i 2020 budsjettert med denne fordelingen:

Kunstnerisk vurdert spillefilm: 66 millioner

Markedsordningen produksjonsttilskudd: 44 millioner

Dokumentarfilm totalt: 75 millioner

Dramaserier totalt: 45 mill

Spill: 36 mill

Vekst i etterhåndstilskuddet har direkte konsekvens for disse postene og formatene, som vil måtte kuttes tilsvarende veksten i etterhåndstilskuddet, da det er liten grunn til å tro at fondet vil økes i denne størrelsesorden i tiden fremover. Allerede i 2021 er forpliktelsene nå så store at det er usikkert om tildelinger til markedsfilm og andre formater kan gjennomføres som planlagt, eller om det må kuttes i disse. 

Ikke foreslått avskaffet

Etterhåndstilskuddet er ikke foreslått avskaffet som sådan, men tvert imot foreslått videreført i noen ordninger der det oppleves som treffsikkert og relevant. Dette gjelder eksempelvis i markedsordningen, der det også er foreslått at flere filmer skal få tilskudd hvert år. Tanken ved å øke antall, er blant annet å skape rom for eksempelvis sjangerfilm, som i dag ofte produseres uten forhåndstilskudd, og som dermed henter store deler av sin finansiering i etterhåndstilskuddet. Flere filmer som tidligere ble produsert kun med etterhåndstilskudd, vil nå kunne finansieres med utviklingstilskudd, produksjonstilskudd og etterhåndstilskudd, og dermed redusere risiko for produsent.

I ny markedsordning er det også foreslått å gi ekstra uttelling for filmer med regional tilknytning for å styrke spillefilmen og bransjeutvikling i regionene. Det samme vil kunne gjelde i ordningen for kunstnerisk vurdering.

NFI har ansvar å forvalte fondet ansvarlig og til beste for hele bransjen, for alle formater. For at dette skal være mulig fremover i tid, er det avgjørende at det, så snart det lar seg gjøre, innføres begrensninger etterhåndstilskuddet.

Endringsforslagene er ute på høring, med frist 16.12.20. Den varslede iverksettelsen 01.01.21 er utsatt for å gi bedre tid til behandling av innspillene.