Norsk filminstitutt

Den norske filmbransjen har opplevd et inntektsbortfall på 35 prosent så langt under koronapandemien. Det viser en ny rapport Menon Economics har utarbeidet på oppdrag av Norsk filminstitutt. Tiltakene fra det offentlige har bidratt til å opprettholde drift og produksjon og unngå konkurser. 

kjersti mony

-Nå har vi fått dokumentert hvor hardt film- og kinobransjen har blitt rammet av pandemien. Foreløpig ser det heldigvis ut til at bransjen har greid å opprettholde drift og produksjon, og unngått konkurser. Dette viser hvor viktig det har vært med de tiltakene vi har gjort for å holde norsk filmproduksjon i gang. Det betyr også at publikum fortsatt kan glede seg over norske filmer og serier fremover, sier direktør Kjersti Mo i Norsk filminstitutt.     

Inntektsfall

Ifølge den ferske Menon-rapporten «Koronakrisens virkninger på film- og dataspillbransjene» har filmbransjen opplevd store tap i alle ledd, både produksjon, distribusjon og visning. 
Menon har estimert at mange aktører har opplevd en kraftig reduksjon i omsetning sammenlignet med et normalår:  

  • Produsenter av spillefilm har opplevd et omsetningsfall på 30 prosent 
  • Produsenter orientert mot dramaserier og TV-produksjon har opplevd et omsetningsfall på opp mot 20 prosent   
  • Filmdistributører har opplevd et omsetningsfall på 35 prosent, men ville opplevd et fall på 50 prosent uten statlig kompensasjonsordning 
  • Kinoene har opplevd et omsetningsfall på 30 prosent, men ville opplevd et fall på 80 prosent uten statlig kompensasjonsordning 

Samlet anslår Menon at filmbransjen har tapt 35 prosent av inntektene i perioden mars til august.  
 
Rapporten er basert på en undersøkelse i norsk filmbransje som ble sendt ut 19. juni og som hadde 47 respondenter.  Et viktig trekk som kjennetegner filmbransjen er prosjektøkonomien med inntekter og kostnader som varierer svært mye fra år til år, avhengig av hvilken fase filmproduksjonen er i. Dette særtrekket gjør at de generelle statlige tiltakene for mange aktører, ikke traff godt nok.   

14 millioner kroner til utvikling

Det første Norsk filminstitutt gjorde, så snart nedstengningen av Norge var et faktum, var å sette av ekstra midler til utvikling på til sammen 14 millioner kroner. Utviklingsarbeid kan utføres selv om alt er stengt, og godt utviklingsarbeid kan bidra til at norsk film posisjoneres offensivt fremover. Dette ble omdisponert innenfor filmfondet. Midlene gikk til manusutvikling og prosjektutvikling innenfor alle formater, og de ble tildelt forløpende uten søknadsfrist og med maksimalt 3-4 ukers behandlingstid. 

85 millioner kroner til koronakostnader

Norsk filminstitutt omdisponerte videre før påske totalt 85 millioner kroner fra eksisterende tilskuddsordninger som beredskapsmidler inn i flere nyopprettede tiltak, da det ble tydelig at krisen ville strekke seg over tid. Midlene ble kompensert av Kulturdepartementet i revidert nasjonalbudsjett i juni, for at tiltakene ikke skulle medføre full stans i produksjonstilskudd for resten av året. Disse midlene ble i stor grad prioritert inn i en ordning som fikk navnet Produksjon 2. Filmproduksjonene som søkte om produksjon 2, til sammen 33 prosjekter, har fått tilskudd for å kunne gjennomføre produksjonen. Dette er 16 spillefilmer, seks dramaserier, seks dokumentarfilmer og fem kortfilmer. Se listen over mottakere her.  Disse korona-rammede prosjektene mottok totalt 54, 6 millioner kroner i tilskudd fra NFI.  
Det har så langt ikke blitt registrert noen nedlagte produksjoner eller produksjonsselskap på grunn av pandemien.  

Nye lanseringstilskudd

NFI introduserte også i mars en ordning for annengangs lansering av norsk kinofilm, til ny lansering når kinoene åpnet igjen eller digital lansering umiddelbart. Ordningen er rettet inn mot filmer som var lansert eller planlagt lansert på kino i perioden januar til mai 2020. Per 21. august 2020 er det tildelt 1,6 millioner kroner til annen gangs lansering, gitt i lanseringstilskudd til sju av høstens filmer. Se liste over mottakere her
 
For norske filmer som lanseres i 2. halvår 2020 har NFI endret lanseringsordningen og økt tilskuddsrammen slik at grensen for maksimalt lanseringstilskudd er hevet fra 50 til 75 prosent av godkjente regnskapsførte kostnader, med et tak på 3,2 millioner kroner. På grunn av det tiltaket kommer NFI til å bruke ca. 10 millioner kroner ekstra på lansering i 2020.  

Tiltak overfor kinoene 

I midten av september vedtok NFI å gi 3,5 millioner kroner i tilskudd til en landsomfattende, ettårig kampanje for å få publikum tilbake på kinoene. Kampanjen er et samarbeid mellom blant andre bransjeorganisasjonen Film & Kino, Virke Produsentforeningen og Norske Filmdistributører. 

Stimuleringsbehov fremover

En av de store utfordringene for film- og serieprodusentene fremover, er at de ikke får forsikring for forhold som skyldes korona. Usikkerhet knyttet til produksjonsgjennomføring er ikke noe nytt i filmbransjen, og svært mange prosjekter gjennomføres derfor med produksjonsforsikringer som sikrer prosjektene økonomisk mot hendelser som ligger utenfor produsentenes kontroll. Forsikringsselskapene for filmer er ikke villige til å inkludere koronarelatert usikkerhet i sine ordninger, siden det ville være svært vanskelig å prise denne risikoen. Nå går dermed norske filmprosjekter i produksjon uten noen formell økonomisk sikring mot avbrudd og andre forstyrrelser forårsaket av koronasituasjonen. Det er ikke usannsynlig at smitte og sykdom kan føre til avbrudd eller avlysninger av prosjekter, som igjen kan bety konkurs for produksjonsselskapene.  
 
Kulturdepartementet har varslet at de fra oktober vil fase ut kompensasjonsordningen for kulturarrangementer og erstatte denne med en stimulansordning som skal muliggjøre økonomisk bærekraft i arrangementer på tross av at smittevernhensyn begrenser antall publikummere.  Det er også varslet at Norsk filminstitutts ordninger vil spille en rolle i videre stimulans av filmfeltet.  
 

  • Jakob Berg
    • Jakob Berg

    • Kommunikasjonsrådgiver
    • Telefon: +47 971 977 66
    • E-post: jakob.berg@nfi.no