Ny rapport: Slik kan kulturen komme sterkere tilbake

Nedstengningen 12. mars 2020 førte norsk kulturliv inn i en unntakstilstand. Kunst og kultur var i lange perioder utilgjengelig i fysisk format. Scener og saler sto tomme, og befolkningen hadde få muligheter til å møtes omkring kunsten.

– Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, men pandemien gjorde at færre fikk oppleve, formidle og skape gode kulturuttrykk. Denne rapporten er et bidrag til å gjenreise og styrke kultursektoren, og til å skape gode møteplasser for nye kulturopplevelser, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

Hun legger til:

– Samtidig må vi jobbe målrettet med å bedre inntektssituasjonen til kunstnerne og sikre et samlet og systematisk kunnskapsarbeid i kultursektoren.

Les rapporten her

Pandemiens konsekvenser for kulturlivet

Denne sluttrapporten, «Sterkere tilbake», er den sjette og siste i en rekke av delrapporter fra Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI), og utgjør den samlede leveransen til Kultur- og likestillingsdepartementet. Oppdraget har vært å kartlegge og analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren, samt peke på hvilke mulige tiltak og virkemidler som kan være med å bygge opp og styrke kultursektoren i tiden som kommer.

Kultursektoren var blant delene av norsk økonomi som ble sterkest påvirket av pandemien, både når det gjaldt den økonomiske aktiviteten i sektoren og myndighetenes økonomiske krisetiltak. I tillegg fikk pandemien store konsekvenser for produksjon og formidling av kunst og kultur, blant annet fordi scener og konsertsaler i flere perioder har vært stengt.

Til tross for smittevernrestriksjoner og nedstenginger, har krisen også vist at kultursektoren evnet å omstille seg og mange aktører tok i bruk digital teknologi. Lærdommen er likevel at digital formidling kan supplere, ikke erstatte, annen kunstformidling. De fysiske møteplassene for kunst og kultur er minst like viktige som før pandemien.

- Gjennom pandemien var hensikten med koronatiltakene å hindre oss i å møtes for å stanse smitten, men det har også hatt den effekten at vi også har virkelig har erkjent hvor viktig fysiske møteplasser er for oss. Samtidig har pandemien endret kulturvanene våre, og satt fart på underliggende utviklingstrender. Digitalt konsum har blitt viktigere, derfor må gjenoppbyggingstiltakene også hensynta denne virkeligheten. Det gir også noen muligheter til nå nye og flere grupper enn tidligere, sier Kjersti Mo, direktør i NFI.

Les alle artiklene og rapportene om gjenoppbyggingen av kultursektoren

Seks satsingsområder og mulige tiltak

Sluttrapporten peker på seks satsingsområder som Kulturrådet og NFI anser som aktuelle i lys av pandemiens konsekvenser for kultursektoren og kulturpolitiske målsettinger. Virkemidlene og tiltakene må forstås som en samling handlingsalternativer politiske myndigheter kan velge blant, ikke en tiltakspakke som forutsettes gjennomført i sin helhet.

1. Satsing på tilgjengelighet og mangfold: Målet med dette satsingsområdet er å bidra til et kunst- og kulturliv som er tilgjengelig og inkluderende for alle, uavhengig av for eksempel kjønn, alder, landbakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, økonomi, sosial status, sosioøkonomisk bakgrunn og bosted.

Noen aktuelle tiltak:

• Se på muligheten for at alle unge kan disponere et fast beløp til bruk på kultur, etter modell av bl.a. «Pass Culture» i Frankrike, og styrke satsingen på Den kulturelle skolesekken og kulturskolene,
• Utarbeide modeller for prisdifferensiering på offentlig finansierte kunst- og kulturinstitusjoner.
• Gi tydelige signaler til etater og institusjoner om å utarbeide egne mål og strategier for mangfold, og etablere bl.a. aspirant- og trainee-ordninger, mentorprogrammer og liknende for å rekruttere mer mangfoldig til kultursektoren.
• Styrke det pan-samiske samarbeidet gjennom finansieringsmodeller som gjelder hele Sápmi.

2. Framtidens kulturelle møteplasser: Målet her er å senke terskelen for deltakelse i kulturlivet ved å utvikle møteplasser som er mer tilgjengelige, som når flere, og som er mer relevante for publikum.

Noen aktuelle tiltak:

• Ordningen for nasjonale kulturbygg bør utvikles til å bidra til mer medvirkning, aktivitet og deltakelse.
• Bruke kinoer og cinemateker målrettet til formidlings- og medvirkningstiltak for barn og unge.
• Se på muligheten for å styrke tilskuddsordninger som Kulturrom og bygg- og infrastrukturordninger under Norsk kulturfond.
• Styrke frivillighetens tilgang til offentlige lokaler.

3. Et løft for digital produksjon og formidling: Her er målet å bidra til økt tilgjengelighet, brukermangfold og nyskapende formidling. Dette kan gjøres ved å forsterke nye initiativer, kompetanse og infrastruktur som er bygget opp under pandemien.

Noen aktuelle tiltak:

• Vurdere eget program for å øke digital produksjon og formidling ved kulturinstitusjonene, særlig rettet mot barn og unge.
• Støtte plattformer for samarbeid og visning av film, og bidra til rettighetsklarering.
• Stille krav til at norskprodusert innhold eksponeres i digitale tjenester.
• Styrke Norsk filmfond for å bidra til økt kvalitet i nye prosjekter, noe som er en forutsetning for å lykkes i strømmekonkurransen.
• Satsing på museenes ressurser og kompetanse til å utvikle god digital infrastruktur og styrke digital tilgjengelighet og formidling.
• Styrke kompetansen hos mindre aktører som ikke har hatt like god mulighet som de store til å utforske digitale muligheter under pandemien.

4. Målrettede tiltak for en styrket kunstnerøkonomi: Målet for dette området er å bedre inntektssituasjonen til kunstnere, særlig grupper som har vært spesielt utsatt under pandemien.

Noen aktuelle tiltak:

• Særskilt styrking av kultureksport og internasjonalt kulturarbeid.
• Se på muligheteten for at flere kompanier kan omfattes av den varslede driftsstøtteordningen for etablerte kompanier.
• Vurdere en øknng av antall stipendhjemler og stipendbeløp for kunstnere.
• Styrke museenes mulighet til å kjøpe inn kunst.
• Fortsette det tverrdepartementale arbeidet for å styrke kunstnernes arbeidsvilkår og sosiale rettigheter.
• Inntil kunstnernes arbeidsvilkår og rettigheter er styrket trengs det en fortsatt satsing på kunstneralliansene.

5. En styrket kulturnæring: Målet her er å styrke kulturnæringen basert på erfaringer fra pandemien, med vekt på aktører som har vært særlig utsatt.

Noen aktuelle tiltak:

• Kompetanseheving bl.a. på opphavs- og avtalerett og økonomi i forbindelse med digital produksjon og formidling.
• Skoleringsordning for å øke kapasiteten på sceneteknisk personell.
• Utvikle en internasjonal strategi og videreutvikle det det tverrdepartementale samarbeidet på internasjonalisering av norsk kultur.
• Plikt for strømmetjenester til å medfinansiere norsk filmer og serier.
• Ytterligere styrking av arbeidet med innovasjon og utvikling av nye forretningsmodeller i kultursektoren.

6. En offensiv og systematisk utvikling av kunnskap: Her er målet å etablere et mer samlet og systematisk kunnskapsarbeid i kultursektoren.

Noen aktuelle tiltak:

• Gjennomgå hvilke erfaringer ulike forvaltningsnivåer har for å sikre økt økonomisk tilgjengelighet til kunst og kultur.
• Styrke Kulturrådets samarbeid med kultursektoren og utarbeide en årlig tilstandsrapport om mangfoldet i sektoren.
• Øke myndighetenes og sektorens innsikt i publikumsadferd og kulturbruk.
• Utarbeide jevnlig statistikk og analyse om kulturøkonomi og kunstnerøkonomi.
• Formalisere samarbeidet mellom Kulturrådet, SSB og KUD for å utvikle kulturstatistikken.

Alle disse satsingene, med tilhørende tiltak og virkemidler, bygger på Kulturrådet og NFIs helhetlige vurdering av kunnskapen de har samlet gjennom prosjektet, dialog med sektoren, ulike fagmiljøer, fylkeskommuner, kommuner og Sametinget.