Norsk filminstitutt

Ellen-Astri Lundby, Rebekka Nystabakk, Livirén Bratterud og Asgeir Helgestad får produksjonsstøtte til sine dokumentarfilmer om urfolk-konflikt, sauegårdsdilemmaer, unge pårørende og norsk natur.  

Bildecollage av fire mennesker. Det er fore ansikter veldig tett på, tre kvinner og en mann. Fotocollage.
Fra venstre: Dokumentarfilregissørene Ellen-Astri Lundby, Rebekka Nystabakk, Livirén Bratterud og Asgeir Helgestad. Foto: Privat, Marit Thomassen, Kristian Davik Lassen og Asgeir Helgestad

Tilskuddene er gitt gjennom ordningen produksjon av dokumentarfilm etter konsulentvurdering

Ordningen skal fremme dokumentarfilm av høy kunstnerisk kvalitet med stor kulturell og samfunnsmessig verdi, som både utfordrer og underholder og skaper kultur- og samfunnsdebatt i Norge og utlandet. 

Disse får tilskudd 

  • Ten Thousand Images AS med regissør og manusforfatter Ellen-Astri Lundby får 1.550.000 kroner til produksjon av dokumentaren Lapp versus same
  • Fx produksjoner AS film og tv med regissør og manusforfatter Rebekka Nystabakk tildeles 1.200.000 kroner til dokumentarfilmen Sau
  • Medieoperatørene AS med regissør og manusforfatter Livirén Bratterud får 900.000 kroner til produksjon av Ikke slipp meg
  • Artic Light AS med regissør og manusforfatter Asgeir Helgestad får 700.000 kroner til Skal hilse fra naturen

(Les mer om de ulike prosjektene på lenkene over)

Kunstneriske kvalitetskriterier 

Søknadene vurderes løpende av dokumentarfilmkonsulent i samarbeid med produksjonsrådgiver. NFI navigerer etter definerte kunstneriske kvalitetskriterier i utvelgelsen. 

Nylig avtroppet filmkonsulent Eirin Gjørv har vurdert to av filmene som nå får tilskudd og kjenner til de to andre. 

Portrett av en kvinne fra skuldrene og opp. Hun står foran en nøytrel beige bakgrunn. Hun har en blå skjorte og rødblondt bølgete hår som er gredd bakover. Hun har blå øyne og et smil uten tenner. Foto.
Tidligere NFI-konsulent Eirin Gjørv. Foto: NFI

- I mitt siste vedtaksmøte er det inspirerende å se bredden i type fortellinger vi ser i norsk dokumentarfilm nå. Her er kunstnerisk og innholdsmessig vågemot, men også unike fortellerperspektiver som tar publikum inn i prosesser som er allmennmenneskelig, men som vi ikke hadde fått del i hadde det ikke vært for regissørens tålmodighet, kraft og evne til å lage sterke filmfortellinger ut av møtene med de ulike karakterene og temaene. Her har et variert norsk og internasjonalt publikum mye å se frem til! fastslår hun. 

Mer om filmene 

- Vågemot, relevans, fortellerkraft 

Lapp versus same av Ellen-Astri Lundby følger to urfolksgrupper i konflikt med hverandre og lar seerne få innblikk hos begge parter. Kjernen er en rettssak sørsamer fører mot etterkommere av nordsamer som innvandret til Sverige etter at de ble nektet adgang til beiteområder i Troms i kjølvannet av at Norge ble selvstendig i 1905. 

Stillbilde fra dokumentarfilmen. Vi ser ansiktene på fem personer i et rom. Fire av dem har samiske drakter. En mann sitter og leser fra noen ark, en kvine med lyst hår og briller sitter ved siden av. Bak står en kvinne og en mann og lener seg frem. Til høyre fremst i bildet sitter en kvinne med mikrofon og ørepropper. Foto.
Bilde fra Lapp versus same fra da sørsamene får sin første dom. Foto: Ten Thousand Images

- Bak Lapp versus same står det en bemerkelsesverdig regissør med et unikt fortellerperspektiv. Her er vågemot, relevans, fortellerkraft og kompleksitet som vil ta oss inn i perspektiv og prosesser vi ellers ikke ville hatt tilgang til, sier filmkonsulent Gjørv. 

- Underholde og inspirere 

Sau lar oss følge en småbruk-familie som står midt i overgangen fra én generasjon til en annen, Den handler om å stå i store livsvalg, om å gi seg når tida er inne, om å være en del av en lang tradisjon og samtidig finne sin egen vei i andres fotspor. Menneskene vi møter i Sau er regissør Rebekka Nystabakks familie. 

Stillbilde fra filmen Sau. Vi ser et ekstremt nærbilde av en sau med sort hode rett i kameraet. I bakgrunnen ser vi flere hvite sauer og trær og jorder. Sauen har et merke på sitt høyre øre. Foto.
Bilde fra Sau. Foto: Rebekka Nystabakk

- Filmen handler om å gå tilbake til jorden og den syklus naturen krever uansett om vi vil eller ikke – fortalt gjennom varme og humor som både kan underholde og inspirere, sier dokumentarkonsulent Klara Nilsson Grunning.  

- Ærlig og varm 

Ikke slipp meg fra Livirén Bratterud er en dokumentar om hvordan det er å være ung pårørende og hva som skal til for at man ikke mister seg selv i omsorgen for den man er glad i. Filmen følger Anders, Thyra og Nora i deres hverdag som pårørende.

Stillbilde fra filmen. Det viser en ung kvinne foran et speil. Vi ser ansiktet hennes i nærbilde. Hun har en mørk genser, helt lust bleket kort hår og står med fingrene i håret og ser på hodebunnen. Foto.
Thyra i Ikke slipp meg. Foto: Foto: Medieoperatørene

- Dette er en sterkt viktig fortelling som vil, på en ærlig og varm måte, synliggjøre behovet for forståelse og gi inspirasjon gjennom å vise unge personers måter å håndtere, prosessere og skjønne de næres og egne opplevelser. Den unike inngang i filmens uttrykk og språk ligger i den nærhet regissøren, Livirén Bratterud, skaper gjennom tillit og dialog med de pårørende, sier Grunning.   

- Magiske øyeblikk

Skal hilse fra naturen er filmskaper Asgeir Helgestads blikk på naturtilstanden i Norge. Dokumentaren beskrives som en personlig hyllest til naturen og en historie om dens styrke og sårbarhet, om forholdet mellom de små og de store og ikke minst om vår egen forbindelse til alle vi deler planeten med. 

Bildet fra filmen viser Mardalsfossen. Vi ser noen mørke fjell omgitt av hvite skyer. Ned fra fjellet renner en hvit foss. Foto.
Bilde fra Skal hilse fra naturen. Foto: Asgeir Helgestad

- Helgestad er en bemerkelsesverdig fotograf og regissør, og har med tidligere filmer vist at han som et operativt énmannsteam i felt evner å lage prisvinnende filmer som tar pusten fra et bredt internasjonalt publikum. I Skal hilse fra naturen vil det bli magiske øyeblikk skildret med eksepsjonell filmatisk kvalitet og skjønnhet. Her er et unikt fortellerperspektiv og høy relevans, understreker Gjørv. 

Les mer om tilskuddsordningen her