I 1927, 22 år gammel, reiser den norsk-argentinske forfatteren Norah Lange som eneste kvinne på et lasteskip fra Buenos Aires til Oslo. Reisen tar 45 dager, og om bord er hun omgitt av 30 norske sjømenn. Hun reiser for å besøke sin søster i Norge, men også for å komme over en kjærlighetssorg. Underveis på båtreisen må Norah håndtere tilnærmelser fra mannskapet, og det motsetningsfylte forholdet til kapteinen, som er besatt av henne, men som hun også er avhengig av for å overleve overfarten. Samtidig er dette ubehaget med på å skape en bevissthet og et grunnlag for litterær inspirasjon. Turen etterlater dype og varige spor.