Norsk filminstitutt

Røverradion lages i norske fengsler. De innsatte er fratatt friheten til å bevege seg rundt, men ytringsfrihet skal de fortsatt ha. Mina Hadjian pleide å være Norges største radiostjerne før hun ble sparket fra NRK på grunn av bråkete oppførsel på lufta. Nå driver hun Røverradion. Dette er en film om hva en norsk-persisk dame på 46 år kan få til med journalistikk og kjærlighet som våpen. Og om hvorfor noen blir kriminelle. Om hva fengsel gjør med folk, og om hva som skjer når Minas røvere slipper ut.

Om regissør og produsent

Gudmundur Gunnarsson er utdannet fra NISS og startet produksjonsselskapet Fuglene sammen med regissør Kari Anne Moe i 2013. Han har siden det blant annet vært produsent på For vi er gutta, Vi blir hjemme, Hei verden og Pøbler.

Kari Anne Moe er utdannet fra NISS og Høgskulen i Volda og har tidligere regissert dokumentarfilmer som Pøbler og Til ungdommen og vært produsent på en rekke dokumentarfilmer i produksjonsselskapet Fuglene.

Om prosjektet

Sjanger
Dokumentarfilm
Produsent
Gudmundur Gunnarsson
Produksjonsselskap
Fuglene
Regissør
Kari Anne Moe
Manusforfatter
Kari Anne Moe

Tildelinger

Ordning:
Produksjon av dokumentarfilm etter konsulentvurdering
Dato:
28.06.2022
Tilskudd gitt:
2.000.000 kroner
Konsulentvurdering:
Dette er et eventyr som begynner når Mina, en beryktet 46 år gammel radioprofil ikke lenger får jobbe i NRK og bestemmer seg for å starte sin egen stasjon "Røverradion". Mina har alltid vært kontroversiell og er ikke i ferd med å stoppe. Hennes visjon er å gi stemmer til de som enten nettopp er løslatt fra -eller fortsatt er i fengsel, og prøver å skape et nytt liv for seg selv. Hun bryr seg dypt om ytringsfrihet og like rettigheter for alle – dømmer ikke, og tror alltid en ny sjanse. Men det er en kamp fra dag én; selv om menneskene hun engasjerer til å delta er helt med på ideen, er det en lang vei mellom å være på web radio og leve livet i en hverdagslig virkelighet. De fleste av de «nye journalistene» Mina tar på seg, har et tungt kriminelt rulleblad, og er vant til å ha makt, bruke vold og aldri stole på noen. Hvor godt lykkes de? Og vil Minas oppdrag om å plassere mikrofonen i hendene på kriminelle være en vei til et bedre liv? Filmen følger tre men som gjennom Mina funnet en måte å se muligheter til et nytt liv. Dette er en original fortelling som regissør Kari Anne Moe jobbet med i over 6 år. Ettersom Kari Anne mest jobber som produsent har hun langsommelig laget opptak for å følge disse karakterene over tid. Det er en av de store verdiene i filmen; å få lov at være vitne til en transformasjonen av personer, med meget voldsom og kriminell fortid, til å finne nye verdier i livet. Det andre er den tillit og balansegang som filmteamet lykkes med å få med karakterene. Det er veldig vanskelige situasjoner både å følge kriminelle men også å vite hvor man setter grenser, ikke blir sensasjonell eller utsetter medvirkende og pårørende på uetiske måter. Jeg ser filmen som en mulighet for å løfte en diskusjon gjennom å vise vekten av den journalistiske stemmen, det frie ordet og alle menneskers rett til et anstendig liv. Men den viser også hvor smal og skrøpelig veien for å holde en god retning i livet er.
Konsulent:
Klara Nilsson Grunning