Insentivordningen - Informasjon om kostnader

Grunnlag for beregning

Tilskudd etter denne forskriften er tilskudd mot avregning, det vil si at tilskuddets endelige størrelse fastsettes ut fra endelig regnskap for produksjonskostnader påløpt i Norge (jf. § 8 femte ledd), jf. § 7 tredje ledd.

Etter denne forskriften skal Norge forstås som fastlands-Norge og territorialgrensen på 12 nautiske mil fra grunnlinje.

Tilskuddets størrelse utgjør inntil 25 % av godkjente produksjonskostnader for produksjonen i Norge, jf. § 7 første ledd. Forskriftens § 8 om godkjente kostnader henviser til § 7, slik at det kun er kostnader som er å regne som produksjonskostnader som kan godkjennes.

Kostnader påløpt i Norge og utbetalt til skatteytere i Norge er grunnlag for beregning av tilskuddet, jf. § 8 første ledd. Dette kravet innbefatter for det første at kostnaden må være pådratt i forbindelse med produksjonsaktiviteten i Norge og at tilknytningen til denne aktiviteten må kunne dokumenteres, og for det annet at kostnaden må være utbetalt til fordringshaver i Norge, og at dette må kunne dokumenteres.

Dersom en kostnad er utbetalt til skatteytere i Norge, men kun delvis er påløpt i Norge, vil den andelen av kostnaden som knytter seg til aktivitet i Norge kunne godkjennes. Et eksempel på dette kan være leie av bil som brukes i produksjon i Norge 60 prosent av tiden, og i utlandet 40 prosent av tiden. I dette tilfellet vil 60 prosent av fakturagrunnlaget kunne inngå i prosjektregnskap for insentivordningen. Tilskuddsmottaker må kunne redegjøre for fordelingsnøkkelen til kostnaden.

Når mer enn 80 % av de totale godkjente produksjonskostnadene påløper i Norge, vil også øvrige godkjente produksjonskostnader som påløper innen EØS-området danne grunnlag for beregning av tilskuddet, jf. § 7 andre ledd.

Kostnadene skal ikke være høyere enn markedspris, jf. § 8 tredje ledd. Markedspris vil være gjenstand for en skjønnsmessig vurdering, gjort av Norsk filminstitutt, for den spesifikke varen/tjenesten det gjelder.

Kostnader som er påløpt før søknad er bekreftet mottatt av Norsk filminstitutt, vil ikke regnes som godkjente kostnader, jf. § 8 fjerde ledd.

Dersom det er tvil om kostnadene oppfyller kravene som følger av forskriften, er det tilskuddsmottakers ansvar å dokumentere at vilkårene er oppfylt, jf. § 8 sjette ledd.

Kostander som kommer til gode for rettighetshavere som har signert forvaltningsfullmakt med Filmforbundets rettighetsforvaltning (F©R) eller Skuespillerforbundet kan godkjennes, såfremt øvrige vilkår for godkjente kostnader er oppfylt.

Søkeren skal skriftlig anmode Norsk filminstitutt om utbetaling. Krav om utbetaling av tilskudd fremsettes innen seks måneder etter endt produksjon i Norge, jf. § 12 første ledd. Dato for endt produksjon i Norge settes til siste dag med aktivitet på produksjonen i Norge. Arbeid med administrasjon, lansering, eller lignende, anses i denne sammenheng ikke som arbeid på produksjonen.

Kostnader i prosjektregnskapet skal være ekskludert MVA.

Det er et vilkår for utbetaling at produksjonen i Norge er ferdig, og at produksjonen ikke har utestående skatt- og avgiftskrav fra norske myndigheter, jf. § 12 annet ledd.

Kostnader som ikke godkjennes av Norsk filminstitutt

Listen er ikke uttømmende. Alle kostnader er gjenstand for en konkret vurdering.

• Utenlandske viderefakturerte kostnader.
• Bank-, valuta, rente-, og gjeldskostnader.
• Indirekte produsentgodtgjørelser.
• Overheads/indirekte kostnader, herunder administrasjonsgodtgjørelse.
• Kreditter/avsetninger og alle andre kostnader som ikke er utbetalt.
• Kostnader som allerede er finansiert av andre tilskuddsordninger ved Norsk filminstitutt.
• Lønn, godtgjørelse, eller kompensasjon for ansatte/rettighetshavere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, eller betaler artistskatt i Norge.
• Lønn, godtgjørelser eller kompensasjon utbetalt til selskap som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge.

• Kostnader som ikke kan knyttes direkte til en aktivitet, som kjøp av vare/tjeneste/arbeid på produksjonen, og kan dokumenteres med underbilag.
• Påslag på viderefakturerte kostnader. For at viderefakturerte kostnader skal kunne godkjennes, må Norsk filminstitutt få tilgang på underbilagene, som må dokumentere at dette er reelt medgåtte kostnader i produksjonen i Norge– uten påslag – og ellers i samsvar med forskriftens bestemmelser.
• Kostnader som er viderefakturert fra en leverandør eller et datterselskap i et annet land.
• Dietter for reiser utenfor Norge.
• Kostnader for bruk av tjenester og utstyr utenfor Norge.
• Internasjonale reisekostnader.