Filmkonsulentenes årsoppsummering – høydepunkter og tendenser i 2025

Norsk filminstitutt har seks filmkonsulenter, alle i fireårig åremål. To av konsulentene er dokumentarkonsulenter, gjennom 2025 Charlotte Røhder Tvedt og Anna J. Ljungmark. Fire er fiksjonskonsulenter, gjennom 2025 Jens Christian Fodstad, Tom Gulbrandsen, Nina M. Barbosa Blad og Rodrigo Stoicheff. 

Her spør vi konsulentene:  

Hvilke tendenser så du i søknadsbunken i 2025? Hvilke tildelinger, produksjoner eller premierer i 2025 som du har vært involvert i vil du trekke frem? Er det andre refleksjoner du som konsulent vil dele om året som har gått?

Nina M. Barbosa Blad, konsulent kortfilm og Neo (2022-)

Det er gledelig og interessant å se stadig flere søknader som omhandler demokrati, klima og menneske mot system. Noen norske filmer eksporterer det som for noen land fremstår som en slags politisk utopi, samtidig er filmskaperne ikke redd for å også vise hvor det det sosialdemokratiske Norge slår sprekker. 

Jeg er utrolig stolt over norske kortfilmers tilstedeværelse internasjonalt i 2025, spesielt de seks kortfilmene som ble tatt ut til Tribeca Film Festival. Og spillefilmen Solomamma, som fikk produksjonstilskudd i debutantordningen Neo, hadde premiere på Locarno og har vunnet flere priser. Regissør Janicke Askevold har levert en strålende film, og gjør et utrolig stykke arbeid i å promotere filmen internasjonalt - som om hun hadde gjort dette 20 ganger før!

Vi har fått opp en bukett sterke prosjekter som har gått gjennom utvikling i Neo-ordningen, det gjør at konkurransen om midlene i Neo produksjon begynner å bli mye tøffere. Tidligere år har jeg hatt fra to til ni søknader i Neo produksjon, i 2025 hadde jeg hele 13. Det gjør jobben vanskeligere, mest på grunn av det høye nivået på søknadene. 

Jens Christian Fodstad, konsulent lang fiksjon (2025): 

Tre interessante tendenser fra søknadsbunkene mine i 2025: Flere filmskapere bruker humor i filmer med ambisiøs form og tematikk, som ser på verdier, utfordringer og kollektive mentalitetsbrister i samtiden. Mange går 100 år eller lengre tilbake i tid med en forfriskende tilnærming, ofte med historier som resonnerer inn i vår samtid. Og bruken av sjangerfilm til å ta for seg dypere tematikk, med skrekkfilmen som det tydeligste eksemplet.

Mine to tilskudd høsten 2025 i ordningen Produksjon av spillefilm etter kunstnerisk vurdering, Slav og Det godes problem, tar begge opp norsk og skandinavisk mentalitet gjennom dramaer med en komedietilnærming. Samtidig evner de å være rene og kompromissløse i sin tilnærming og tar risiko både kreativt og publikumsmessig.  

Hva skal vi med spillefilmen, denne unike audiovisuelle kunstformen? Jo, vi skal underholdes og utfordres. Hvis humor og letthet i økende grad inntar det seriøse dramaet, kan vi vente mange fine filmopplevelser og innsikter i det landskapet – godt hjulpet av tilskudd fra Norsk filminstitutt. 

Tom Gulbrandsen, konsulent lang fiksjon (2021-2025)

I søknadsbunken inviteres jeg som leser i stadig større grad inn i sjelslivet til fascinerende karakterer. Her er det mange søkere som imponerer, i skildringer av nyanser og blindsoner, med en forståelse for den kompleksiteten vi etterspør. 

Av høydepunkter er det det vanskelig å komme utenom Affeksjonsverdi, som har vært gjenstand for nysgjerrighet og interesse helt siden tilskuddstidspunktet i 2023. Filmen er gave som fortsetter å gi langt inn i 2026. Så er det også befriende å oppleve at prosjekter jeg har måttet avslå, likevel har blitt kjempet igjennom og fått tilskudd, og dermed gjort mine begrensede anskuelser til skamme. Lenge leve åremål-innretningen!

Ofte hører jeg at folk i sin argumentasjon støtter seg på «bransjen». Skulle ønske jeg forsto bedre hvem som menes, for dermed å bedre forstå hva som menes. Men film og tv har alltid vært gjenstand for mer eller mindre kvalifisert gjetning. Kanskje vi trenger flere begreper for å forklare det vi kaller intuisjon, magefølelse, det pre-begrepslige etc. når det gjelder å få øye på kvalitet. 

Anna Ljungmark, konsulent dokumentar (2023-)

På mine reiser hører jeg ofte internasjonale bransjefolk framheve innovasjonskraften og kvaliteten i norsk dokumentar – og jeg er så enig. I 2025 har for eksempel Tommy Gulliksens serie og film om Jens Stoltenberg og NATO, Facing War, blitt vist verden over. Det har også den gripende og kunstnerisk treffsikre Flophouse America, regissert av Monica Strømdahl, og Audun Amundsens Click The Link Below, om online-kursene som skal gjøre deg rik og lykkelig. Det som gode dokumentarer har til felles er kombinasjonen av personlig blikk, sterkt audiovisuelt uttrykk, og tilgang til miljøer og personligheter. Resultatet er filmer som gir nye perspektiver, engasjerer og forandrer. 

Dokumentarbransjen er drevet av engasjement, så jeg vil gjerne fremheve alt det som skjer utenfor de tradisjonelle visningsvinduene TV og kino. Mengden visninger og samarbeidsarrangement rundt i landet er imponerende, der man i samspill med lokalmiljøene treffer nytt publikum og ikke minst det rette publikumet for filmene. Framover håper jeg vi blir bedre til å både støtte og løfte fram dette arbeidet. 

Vi ser tydelig at finansieringsstrukturene trengs å utfordres. Å finansiere en dokumentar tar lenger tid enn å produsere. Det er ikke er bærekraftig for bransjen, og gjør at momentum i debatter og samfunnsengasjement dels går tapt. Finansieringsstrukturer har vi snakket mye om både internt og på nordisk nivå, og jeg håper vi får se resultater av dette framover. Men til da, lenge leve den fantastiske norske dokumentaren!

Rodrigo Stoicheff, konsulent kortfilm og Neo (2021-2025)

Dramasjangeren fortsetter å være dominerende, men året som gikk var samtidig preget av større variasjon i sjanger og tematikk blant de innkomne prosjektene. Uendret er det store engasjementet blant filmskaperne for historier som kommenterer samfunnet og verden vi lever i.

Flere av tildelingene har oppnådd betydelig anerkjennelse, enten gjennom sterke festivalresultater eller gode besøkstall på kino. Kortfilmer som Nåde og Stakkars meg behandler krevende og dagsaktuelle temaer med stor presisjon, varme og humor. Innenfor Neo-ordningen har spillefilmene Se meg og Grevlingene utfordret publikum gjennom modige fortellinger som utforsker temaer som forbudt kjærlighet og begjær, maktbalanse, moralske gråsoner, tilhørighet, ekstreme holdninger og spørsmål om identitet.

I min funksjon som filmkonsulent har jeg lagt vekt på å etablere et trygt og profesjonelt utviklingsrom hvor filmskaperne gis handlingsrom til å arbeide fritt og uredd, samtidig som de møtes med konstruktiv motstand som styrker prosjektene og bidrar til deres kunstneriske utvikling.

Charlotte Røhder Tvedt, konsulent dokumentar (2025-)

Jeg har hatt mitt første år som konsulent og inntrykket er at det er tøffere for den uavhengige dokumentarfilmen. Markedet er i endring og det tar lang tid å finansiere opp en film, i tillegg er konkurransen om publikum større.

Det lages mye god dokumentarfilm, men jeg savner flere norske distribusjonskanaler som gjør dem tilgjengelige for et bredt publikum her hjemme. Jeg er 100 prosent sikker på at publikum vil ha gode, utfordrende og underholdende dokumentarfilmer, bare de finner dem. Filmskapere er heldigvis løsningsorienterte, og i søknadsbunken ser jeg en tendens til at disse utfordringene løses ved å satse på kino. Det er bra! Kino krever mye, og jeg tror mange filmer blir bedre når kinodistribusjon er målet. Kinoer og festivaler gjør en viktig jobb for å få filmene ut, de kan være starten på et langt og bærekraftig liv for filmen. Her er det fortsatt mye uprøvd, tror jeg. 

Mange dokumentarfilmer har kinopremierer i 2026, og det ser jeg fram til. Generelt er jeg imponert over skaperkraften til den norske dokumentarfilmbransjen. Jeg opplever at de etablerte dokumentarskaperne presterer som bare det, samtidig som det er et spennende tilsig av nye stemmer. Vi trenger dette mangfoldet i denne underlige tiden vi lever i. 

Møt spillefilmkonsulentene 2026 - les mer og meld deg på her

Om konsulentordningene

Filmkonsulentene vurderer søknader og innstiller på vedtak i Norsk filminstitutts ulike tilskuddsordninger for utvikling og produksjon, innen dokumentar og fiksjon, serier, langfilm og kortfilm. Konsulentene gjør kvalitative profesjonelle vurderinger innen sine fagfelt.

Det er ti konsulentvurderte tilskuddsordninger for utvikling, fra tidlig idéfase til manus- og prosjektutvikling. Det er seks konsulentvurderte tilskuddsordninger for produksjon, for korte og lange formater innen fiksjon og dokumentar. Konsulentene deltar også i vurdering av tilskudd til samproduksjoner med internasjonale hovedprodusenter. 

Konsulentene prioriterer søknadene og anbefaler prosjekter for tilskudd eller avslag. Oppfølging av søkere og prosjekter inngår i konsulentens oppgaver, både før og etter vedtak. 

Tildelinger i 2025

I 2025 ble det gitt 12 produksjonstilskudd til spillefilmer i de konsulentvurderte ordningene: Sju i ordningen Produksjon av spillefilm etter kunstnerisk vurdering, fem i ordningen Neo Produksjon. I tilskuddsordningen for markedsvurdert spillefilm, der konsulent har mulighet til å velge en film, ble det gitt ett tilskudd på 8,8 millioner kroner.  

25 dokumentarfilmer i langt format fikk tilskudd etter konsulentvurdering i 2025: 20 i ordningen Produksjon av dokumentarfilm etter kunstnerisk vurdering, fem i ordningen Neo Produksjon. 

27 kortfilmer fikk tilskudd etter kunstnerisk vurdering.  

Tre dramaserier fikk tilskudd etter kunstnerisk vurdering.