Norsk filminstitutts strategi setter retningen for arbeidet med å nå de film- og spillpolitiske målene i perioden 2026 til 2029. Vi har pekt ut fire strategiske spor. Hvert spor har en ambisjon, strategiske grep og et framtidsbilde.
Den audiovisuelle sektoren er inne i en periode med dyptgripende endringer. I denne nye medievirkeligheten blir det som er nært, troverdig og forankret i eget språk og egen kultur viktigere enn før. Norske filmer, serier og dataspill er ikke bare underholdning – de er bærere av språk, kultur, ytringsfrihet og fellesskap. De gir oss historier som hjelper oss å forstå oss selv og hverandre, på tvers av generasjoner, bakgrunn og bosted.
Vår hovedambisjon:
Vi gir norsk språk og kultur en tydelig stemme i en ny global medievirkelighet gjennom uavhengige historier og opplevelser som beveger, beriker og binder oss sammen.
Strategien for 2026–2029 setter retning for hvordan Norsk filminstitutt skal møte den nye virkeligheten. Den bygger på innsikt, dialog med bransjen og et klart samfunnsoppdrag.
For å realisere ambisjonen jobber vi i fire strategiske spor: Fleksibel filmfinansiering, kvalitet og publikumsrelevans for alle, synlighet, betydning og legitimitet, samt kompetanse og teknologi i samspill.
Treffsikre tilskuddsordninger og fleksibel finansiering legger til rette for økonomisk bærekraftig produksjon av filmer, serier og spill, som gir rettighetshavere nødvendig handlingsrom. Norske filmer, serier og spill får økt tilgang til utenlandsk kapital gjennom sin sterke internasjonale posisjon
Norske filmer, serier og spill utvikles og produseres i et dynamisk og bærekraftig økosystem, der tilskudd fra Norsk filminstitutt fungerer som en stabil og utløsende del av finansieringen. Tilskuddene reduserer risiko, skaper trygghet, og utløser kapital fra europeiske ordninger, internasjonale strømmetjenester, samproduksjoner, private investorer og andre kilder. Norsk filminstitutt bidrar tidlig med tilskudd til fri utvikling, som gir rettighetshavere arbeidsro og styrker muligheten til å utvikle prosjekter med tydelig eierskap. Dette gir prosjektene bedre posisjonering og økt treffsikkerhet i realiseringen, både i valg av partnere og i møte med publikum nasjonalt og internasjonalt. En medfinansieringsordning sikrer stabile investerings- forpliktelser fra de største strømmeaktørene, noe som skaper forutsigbarhet og trygghet i bransjen.
Produksjonsvolumet er stort nok til å holde en stabil og høy markedsandel på kino, samtidig som kvaliteten gir gjennomslag internasjonalt. Norske filmer, serier og spill henter i økende grad inntekter fra flere plattformer og markeder globalt på tvers av format. Internasjonale strømmetjenester er fortsatt aktive partnere i norsk produksjon, med investeringer og bred distribusjon som bidrar til at filmer og serier når ut til flere.
Norsk filminstitutt sikrer samtidig mekanismer som gjør det mulig for uavhengige produsenter å ivareta rettigheter på en måte som styrker norsk eierskap og verdiskaping. Norsk filminstitutts finansiering er blitt mer treffsikker og fleksibel. Vi har innført systemer som møter behovet for en mer fleksibel og bærekraftig finansiering, tilpasset produksjonsøkonomien, investeringsklimaet og markeds- forholdene. Kreativ frihet og nasjonalt eierskap står fortsatt sterkt, fordi støttestrukturen fremmer både kulturelt viktige og kommersielle prosjekter – uavhengig av format og målgruppe.
Norsk filminstitutt skal stimulere til at filmer, serier og spill engasjerer og speiler hele befolkningen ved å prioritere kvalitetsinnhold skapt av sterke talenter, utviklet med kulturell relevans og publikumsinnsikt, tilgjengelig på tvers av plattformer.
Det norske publikummet opplever et mangfoldig og relevant film-, serie- og spilltilbud av høy kunstnerisk kvalitet. Norske audiovisuelle uttrykk speiler samfunnets kompleksitet og formidler historier med tematisk dybde, nyanserte karakterer og sterk fortellerkraft. Publikum i alle aldre, bakgrunner og livssituasjoner finner innhold som er laget med dem i tankene – og vet hvor de kan finne det. Kinoen er en viktig møteplass og sentral kulturell medspiller i regionene.
Kunstnerisk nyskaping drives fram av sterke utviklings- rom, og tilskuddsordningene har blitt revitalisert for å gi større fleksibilitet for filmskaperne. Publikumsinnsikt brukes som inspirasjon, der både etablerte og nye stemmer får utvikle sin originalitet og visjon. Et variert og inkluderende produksjonslandskap får fram et mangfold av historier og perspektiver, i samspillet mellom kommersielle og kunstneriske ambisjoner.
Norske produksjonsselskap skaper og eier sterke IP-er som engasjerer publikum både hjemme og internasjonalt. I et algoritmestyrt medielandskap klarer norske filmer, serier og spill å bryte gjennom og nå ut, blant annet fordi innholdet oppleves som kulturelt relevant og nært.
Bransjen utnytter publikumsinnsikt aktivt i utvikling, programmering og distribusjon av innhold. Offentlige tilskudd bidrar til at det eksperimenteres med ny teknologi, publikumsinvolvering og flater for lansering og tilgjengelig- gjøring. Det norske innholdet treffer nye målgrupper – ikke ved tilfeldighet, men fordi det er strategisk utviklet for å gjøre nettopp det.
Norske filmer, serier og spill skal være sterke merke- varer nasjonalt og internasjonalt. Norske filmer, serier og spill anerkjennes for sin verdi for kultur, ytringsfrihet, tilgjengelighet og publikum. Barn, unge og deres foreldre velger norske filmer, serier og spill som engasjerer og speiler deres språk og uttrykksformer.
Norske filmer, serier og spill har etablert seg som sterke, gjenkjennbare kulturmerkevarer, både i Norge og inter- nasjonalt. Det finnes en bredere offentlig bevissthet om hvorfor disse uttrykkene er viktige – ikke bare som under- holdning, men som kultur, ytringsfrihet, tilgjengelighet og kulturell eksport. Publikum opplever stolthet og tilhørighet knyttet til norsk innhold, og det er høy tillit til Norsk film- institutts rolle og prioriteringer.
Enkeltproduksjoner og skapere som lykkes løftes frem i samspill med bransjen, slik at deres suksess bygger opp hele sektoren. I media, på festivaler og i offentligheten er det tydelig at norsk innhold lykkes både kunstnerisk, kommersielt og samfunnsmessig. Norsk filminstitutts tilskudd og øvrige aktiviteter framstår som målrettede og samfunnsnyttige i offentligheten.
Barn og unge har et nært forhold til filmer, serier og spill som særlig springer ut fra deres virkelighet, språk og uttrykksformer. Innholdet gir en følelse av å bli sett og forstått, og bygger grunnlaget for varige relasjoner til norske audiovisuelle uttrykk.
Forsterket synlighet utløser ny finansiering – gjennom økt interesse fra private aktører, investorer og internasjonale samarbeidspartnere – og skaper legitimitet for offentlige bevilgninger. Norsk filminstitutt framstår som en tydelig stemme i offentligheten, og bruker strategisk kommuni- kasjon til å forankre film- og spillpolitikken og instituttets virksomhet hos publikum, politikere og samfunnsaktører.
Vår forvaltning skal være effektiv og datadrevet, og vi utnytter vår tverrfaglige kompetanse i saksbehandlingen. Vi benytter moderne teknologi i alle våre arbeidsprosesser. Vårt digitaliserings- og IT-miljø er Norsk filminstitutts sentrale utviklingsdriver. Kompetanseutviklingen i organisasjonen styres med utgangspunkt i våre strategiske behov.
Organisasjonskulturen i Norsk filminstitutt drives av ønsket om å levere tjenester av høy kvalitet til brukerne. Vi bruker de årlige styringsprosessene aktivt til å prioritere tiltak for å sikre kontinuerlig forbedring. Forbedringstiltakene vi iverksetter er fundert på analyser og innsikt. Norsk film- institutt har en planmessig bevissthet om fagområdene vi skal dekke, og en strategisk tilnærming til hvordan kompetansen i organisasjonen utvikles over tid.
Vårt digitaliserings- og IT-miljø er Norsk filminstitutts sentrale utviklingsdriver og strategisk partner for hele virksomheten. Miljøet utvikler digitale tjenester til ansatte, brukere og samarbeidspartnere i tett samarbeid med relevante fagmiljøer. Digitale verktøy og kunstig intelligens er en integrert del av arbeidsprosessene våre og frigjør arbeidskapasitet til verdiskapende arbeid som krever faglig skjønn.
Tilskuddssystemet har gått fra saksbehandlingssentrert til brukerorientert og fleksibelt. Det betyr at et prosjekt som får tilskudd fra oss får et kuratert tjenestetilbud med utgangspunkt i prosjektets egenart. Brukerne våre opp- lever forutsigbarhet, god støtte og veiledning gjennom hele søknadsprosessen. Også søkerne som får avslag har en god brukeropplevelse. Saksbehandlingen er effektiv og konsistent, med høy faglig kvalitet og god teknologisk støtte.
Dersom det oppstår avvik eller vi avdekker feil i vår praksis, utnytter vi det som en mulighet for læring og forbedring. Både det å gi og å ta tilbakemeldinger er en del av vår læringskultur og arbeidshverdag. Vi er blitt en organisasjon som både leverer og utvikler – samtidig.
Direktør