Ny rapport: 15–19-åringers forhold til norske filmer, serier og kino

Rapporten I strømmen av innhold: 15–19-åringers forhold til norske filmer, serier og kino er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Norsk filminstitutt og Kulturtanken. 

Funnene i rapporten gir ny kunnskap om hvordan ungdom oppdager innhold, hvilke fortellinger og kvaliteter som engasjerer dem, og hva som må til for at norsk film og norske serier skal være relevante i møte med internasjonale aktører. 

– Ungdom mellom 15 og 19 år navigerer i en mediehverdag preget av et enormt strømmetilbud og global konkurranse om oppmerksomhet. Det påvirker hvordan de oppdager, velger og forholder seg til historier. Derfor er innsikt i deres medievaner avgjørende for oss, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt. 

Rapporten belyser også 15–19-åringenes tidsbruk på ulike formater som film, serier, dataspill og korte videoer, og forholdet til filmer som vises gjennom skolen, blant annet i Den kulturelle skolesekken.

Rapporten kan lastes ned her 

Her er noen av hovedfunnene 

• Skjermen som trøst: Unge velger ikke nødvendigvis innhold etter hva som er nytt eller kritikerrost, men ut fra hva de trenger akkurat der og da. Oftest er svaret: Noe trygt, kjent og uanstrengt. Mer enn 7 av 10 ser serier først og fremst for å slappe av, og over 8 av 10 ser filmer eller serier de har sett før.
• Ungdom har ikke forlatt tradisjonelle medieformer, de har aldri vært der. Aldergruppen 15–19 har vokst opp i et medielandskap der algoritmer styrer, plattformer brukes om hverandre, og over 7,5 timer daglig tilbringes på internett. Dette er ikke en fase de vokser ut av, men grunnleggende medievaner som vil følge dem videre inn i voksenlivet.
• Norsk innhold er både en styrke og en svakhet. Når språk, miljø og sosial dynamikk treffer, gir norsk innhold en nærhet og gjenkjennelse som internasjonalt innhold aldri kan levere. Men fordi unge kjenner kodene godt, gjennomskuer de raskt det som skurrer: Kunstig slang, pedagogiske undertoner eller et ungdomsliv som føles skrevet av voksne som husker feil.  Over halvparten (55 %) sier at de har sett en eller flere norske filmer og/eller serier den siste måneden.
• Kinoen har et terskelproblem, ikke et attraktivitetsproblem: 87 prosent av ungdommer 15–19 oppgir at de har vært på kino én eller flere ganger det siste året. Ungdom snakker varmt om kinoen. Storskjerm, kraftig lyd og følelsen av å være helt til stede. Men billettprisen oppfattes høy for en målgruppe med stram økonomi, særlig når strømming oppleves som gratis. I tillegg må vennegjengen samles, alle må enes om film, og noen må ta initiativet. Mange potensielle kinoturer strander her.

Rapporten kombinerer kvalitative intervjuer og en kvantitativ undersøkelse med 2269 respondenter, og ble presentert under et arrangement på Cinemateket i Oslo torsdag. 

Denne rapporten følger opp Norsk filminstitutts rapport fra 2023- I strømmen av innhold: 7-14-åringers forhold til film, serier og spill.

– Samlet gir disse rapportene oss et bredere og mer helhetlig bilde av hvordan kommende generasjoner orienterer seg i det audiovisuelle landskapet, sier Kjersti Mo, direktør for Norsk filminstitutt.    

Her kan du se opptak fra rapportlanseringen