Ny rapport: Innholdsmangfold i norske filmer og serier 2023–2025

Filmer laget med tilskudd etter kunstnerisk vurdering fra Norsk filminstitutt har større innholdsmangfold enn filmer med tilskudd etter markedsvurdering og filmer som ikke har mottatt tilskudd fra Norsk filminstitutt, kommer det fram i rapporten. 

Rapporten Innholdsmangfold i norske filmer og serier 2023-2025 omfatter 85 norske filmer og serier fra de siste tre årene. Rapporten består av en kvantitativ del som kartlegger innholdsmangfold i sju kategorier for de seks viktigste karakterene, og en kvalitativ del som gjennomgår innholdsmangfold i ti filmer og serier. 

Les rapporten her

Den nye rapporten følger opp Telemarksforskings kartlegging av innholdsmangfold i norske filmer og serier fra 2012, 2017 og 2022, publisert i 2024. Samlet utgjør disse rapportene en analyse av representasjon i norske filmer og serier som ikke tidligere har vært gjennomført.  

Hovedfunnene i den nye rapporten er at utviklingen går i retning av økt innholdsmangfold. Kjønnsbalanse er i tydelig utvikling mot bedre likestilling. Flere minoritetsgrupper er blitt mer synlige, og funksjonsmangfoldet er noe større. Samtidig er flere former for mangfold fortsatt begrenset eller skjevt representert sammenlignet med befolkningen for øvrig.

– Det er utrolig godt å se at det blir mer likestilling og mangfold i norske filmer og serier. Historiene vi forteller om Norge må være relevante for alle oss som bor her – det betyr noe for den enkeltes tilhørighet og samfunnet vårt blir rikere av det. Samtidig har vi fortsatt en vei å gå. Flere grupper er fremdeles underrepresentert på skjermen, og jeg håper derfor at vi kan se enda større bredde i norsk film og TV i årene fremover også, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).

Ett av oppdragene var å undersøke forholdet mellom filmpolitiske virkemidler og innholdsmangfold. Funnene indikerer at mangfoldsmål i tilskuddsordningene har hatt en effekt på innholdet som produseres.  

– Rapporten fra Telemarksforsking viser at arbeidet for å skape større innholdsmangfold i norske filmer og serier gir resultater. Filmer som får tilskudd basert på kunstnerisk vurdering har særlig stort mangfold. Kartleggingen gir oss verdifull kunnskap i det videre arbeidet med å utvikle filmer og serier som speiler hele befolkningen, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt. 

Sju kategorier

Kartleggingen av innholdsmangfold tar utgangspunkt i de sju kategoriene kjønnsbalanse, aldersmangfold, etnisk mangfold, seksuelt mangfold, geografisk mangfold, yrkesmangfold og funksjonsmangfold.   

• Kjønnsbalanse: Kvinner er nå i flertall blant hovedrollene, med 52 prosent. Ved forrige kartlegging var dette tallet 41 prosent. Over hele seksårsperioden 2017 til 2023 er kjønnsbalansen blitt jevnere.
• Etnisk mangfold: 9 prosent av skuespillerne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. 78 prosent av skuespillerne har landbakgrunn fra Norge. Det er en betydelig underrepresentasjon av personer med minoritetsbakgrunn i sentrale roller, til tross for en viss økning over tid. 4 prosent – 20 av totalt 477 karakterer i kartleggingen – er samiske eller fra en nasjonal minoritet. Dette er en betydelig endring de siste årene, nasjonale minoriteter og samer var bortimot fraværende i forrige kartlegging.
• Seksuelt mangfold: 9 prosent av karakterene hadde en homofil, lesbisk eller bifil relasjon. Dette er på nivå med Statistisk sentralbyrås tall over befolkningen totalt. Det seksuelle mangfoldet er større i filmer enn i serier.
• Funksjonsmangfold: 6 prosent av karakterene hadde en eller flere funksjonsnedsettelser. Flesteparten av disse hadde skjulte funksjonsnedsettelser, særlig ulike psykiske lidelser. Andelen har økt noe de siste to årene, men er fortsatt under anslaget for befolkningen forøvrig.
• Geografisk mangfold: Handlingen i 29 prosent av alle filmer og serier er lagt til Oslo. Det øvrige Østlandet og Nord-Norge er relativt ofte representert, mens Vestlandet, Trøndelag og Sørlandet forekommer sjeldnere. Østlandsdialekt er tydelig overrepresentert med 69 prosent.
• Yrkesmangfold: 42 prosent av karakterene der yrkesbakgrunn kan identifiseres, har akademiske yrker. Yrker som krever universitets- og høgskoleutdanning, er overrepresentert i norske filmer og serier. Samlet er det en stor variasjon i yrker i utvalget.
• Aldersmangfold: 42 prosent av karakterene er i gruppen 25-44 år. Unge voksne er overrepresentert, mens eldre over pensjonsalder er underrepresentert, med 6 prosent av karakterene over 67 år.  

Ti filmer og serier

Den kvalitative delen av rapporten beskriver hvordan innholdsmangfold kommer til uttrykk i seriene Ølhunden Berit (2025, NRK), Dates in Real Life (2024, NRK) og Vi lover et helvete (2023, NRK), og filmene Ellos eatnu – La elva leve (2023), Lars er LOL (2023), Hør her ‘a (2023), Onkel Jens (2025) og Sex/Drømmer/Kjærlighet (2024). 

Rapporten viser at mangfold kommer til uttrykk på til dels svært forskjellige måter. Flere produksjoner formidler livserfaringer sett fra perspektivet til representanter for minoritetsbefolkningen, blant annet knyttet til samisk bakgrunn, innvandrerbakgrunn, seksuell orientering og ulike funksjonsvariasjoner.