Innholdsmangfold i filmer og serier

Nesten to tredjedeler av de sentrale rollene i norske filmer og serier bekles av menn, svært få karakterer spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn  og det er en overrepresentasjon av historier med handling fra Oslo. Dette er noen av funnene i en ny NFI-bestilt rapport som kartlegger, analyserer og diskuterer mangfold i norske filmer og serier i årene 2012, 2017 og 2022.  

Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har finansiert denne rapporten, som er utført av Telemarksforskning og Universitetet i Sørøst-Norge på oppdrag fra Norsk filminstitutt (NFI). Rapporten er et ledd i NFIs systematiske arbeid for likestilling og mangfold.   

Til rapporten, som er oppdelt i en kvantitativ og kvalitativ del, er det kartlagt og analysert innholdsmangfold i 100 norske spillefilmer og dramaserier fra årene 2012, 2017 og 2022.   

Den viser at det stadig er mange utfordringer knyttet til innholdsmangfold i norsk film. 

Her er noen av hovedfunnene  

64 % menn i rollene 

Kjønnsbalansen i norsk film er skjev. I de seks viktigste rollene er nesten to av tre menn (64 %), og kun en tredjedel (34 %) kvinner. Denne skjevheten finner vi i både i filmene fra 2012, 2017 og 2022. Kvinneandelen blant de seks viktigste rollene er høyest for de konsulentvurderte filmene (39 %), etterfulgt av filmer uten tilskudd (35 %), og lavest for markedsvurderte filmer (32 %). 

Norsk landbakgrunn blant 96 % av de norske karakterene 

Karakterer som spilles av skuespillere med annen landbakgrunn enn norsk, er betydelig underrepresentert i forhold til befolkningen i Norge. Kun fire prosent av de norske karakterene i filmer og serier, altså de som spiller karakterer med en norsk nasjonalitet, har annen landbakgrunn enn norsk. Dette er langt lavere enn i den generelle befolkningen, der om lag 20 % har annen landbakgrunn. Blant de 580 karakterene som ble kartlagt, var det kun én karakter med samisk opphav.   

Fire prosent homofile, lesbiske eller bifile 

Fire prosent av karakterene i filmene og seriene var i skeive kjærlighetsrelasjoner. Det er noe større seksuelt mangfold i serier enn i filmer, og en tendens til at mangfoldet har økt noe siden 2012.  Det finnes begrenset med sammenlignbare tall om dette i den samlede norske befolkningen, men i 2021 gjennomførte SSB en surveyundersøkelse der de kom fram til at om lag sju prosent av befolkningen mellom 18 og 79 år definerte seg som LHB+ eller skeive.   

En tredjedel av filmene med handling fra Oslo og 70 % snakker østlandsk 

Oslo er sterkt overrepresentert blant filmene i undersøkelsen. I en av tre filmer foregår handlingen i Oslo, mens i en tredel foregår handlingen andre steder i landet. Den siste tredelen foregår i utlandet eller på fiktive steder. Av andre regioner er det Vestlandet som er sterkest representert. Ingen filmer i undersøkelsen har handling fra Agder. Hele 70 % av de undersøkte karakterene snakker østlandske dialekter, 19 % snakker vestlandske dialekter, 8 % nordnorske dialekter og kun tre prosent trønderske dialekter. Sammenlignet med befolkingen i disse landsdelene, er østlandsk betydelig overrepresentert i film og serier.     

Yrkesmangfold: overrepresentasjon av bønder, fiskere og akademikere

En del av mangfoldet som ikke diskuteres så ofte, men som også er viktig å undersøke, er i hvilken grad norske filmer og serier representerer et mangfold i sosioøkonomiske kjennetegn og i klassebakgrunn. Altså, hvilke deler av samfunnet karakterene representerer.   

Det var mulig å identifisere yrke for 348 av totalt 439 karakterer. Blant de 348 var 22 utenfor arbeidslivet, videre hadde 31 yrker som ikke lot seg identifisere eller som ikke finnes i dagens yrkesstatistikk. Her inngikk ulike versjoner av kriminelle virksomheter som «leiemorder» eller «gangster», historiske yrker som «ridder» eller «trell», eller mer fantasibaserte yrker som «julenisse» eller «spøkelse». Det var 295 karakterer som lot seg kategorisere i tråd med SSBs standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). 

Blant karakterene har 36 % akademiske yrker, mens dette utgjør 27 % i virkeligheten. 29 % har høgskoleutdannede yrker, inkludert militære av høyere rang. I denne gruppen finner vi også ulike former for politiarbeid som utgjør 9,5 %, samt kulturyrker slik som managere og influensere. Disse to yrkesgruppene, samt bønder og fiskere, er overrepresentert sammenlignet med hvor mange som jobber i disse yrkene. Øvrige yrker er underrepresentert. 

Forklaringer på manglende mangfold 

Rapporten fra Telemarksforskning er utarbeidet av Bård Kleppe, Ingeborg Holmene og Line Elise Holmboe.

Rapporten inkluderer også en kvalitativ analyse av mangfold og representasjon i de mest populære filmene og seriene fra de tre årene, og viser blant annet at filmer med tilskudd etter kunstnerisk vurdering er mer mangfoldige med tanke på fremstillingen av sentrale karakter, sammenlignet med filmer som har fått tilskudd etter markedsvurdering. Her påpekes det blant annet:   

«Strategiene for å redusere risiko ved å basere seg på allerede kjente konsept, kan begrense rommet for originale verk og nyskaping. Dette har også betydning for hvem som blir castet i sentrale roller, og spillerommet for å skape nye typer film- og seriekarakterer som bryter med klisjeer og stereotyper. Dette er noe kulturpolitikken bør ta høyde for når man skal ta en avveining mellom det å prioritere ulike kulturpolitiske mål, som å nå barn og unge, høy kunstnerisk kvalitet, mangfold, representasjon og en bærekraftig film- og seriebransje. Er det noe eksemplene Skam og Rådebank har vist, så er det at det er et seerpotensial for originalskrevne fortellinger med karakterer som rommer mer kompleksitet, mangfold og dybde» (s. 74).