Hopp til hovedinnhold

De små spillerne - 4 til 7 åringer om dataspill

Denne publikumrapporten er kvalitativ og kvantitativ innsiktsrapport laget av inFuture på vegne av Norsk filminstitutt. Rapporten bygger på 19 kvalitative intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse med 503 respondenter.

Rapporten tar for seg hvem de yngste spillerne er og hva liker de å spille. Rapporten dekker tema som spillvaner, plattformer, foreldrepåvirkning og foreldrenes drivere. Den er også på innhold og spillmekanikk i spillene som dominerer for barn mellom 4 til 7 år.

Hovedfunn

  • Mobilen er favoritten! På tvers av aldersgrupper og kjønn spilles det mest på mobil. Dette kan skyldes tilgjengelighet og brukervennlighet.
  • Komplekse plattformer blir mer populært med alderen. Barn begynner å utforske og ta i bruk mer avanserte spillplattformer som Nintendo, PlayStation, og PC/Mac etter hvert som de blir eldre. Dette kan reflektere utviklingen i deres spillferdigheter, interesser og evnen til å engasjere seg i mer komplekse spillmiljøer. Selv om bruken fortsatt er lav sammenlignet med andre plattformer, begynner interessen for VR-briller å vise seg fra 6-årsalderen, noe som antyder en nysgjerrighet på nye teknologier og altoppslukende opplevelser.
  • Gutter har mer variert bruk av spillplattformer. Spesielt gjelder dette i tidlig alder, noe som kan indikere forskjeller i spillpreferanser og motivasjon for å spille. Eksempelvis kan bruken av konsoller være motivert av mer sosialt eller konkurrerende spill.
  • Gutter fokuserer gjerne på ett spill av gangen, mens jenter er mer utforskende. Gutter synes generelt å utvikle sterk lojalitet til bestemte spill i større grad enn jenter. Det er en tendens at jenter utforsker et bredere utvalg av spill.
  • Barn vil spille uten hjelp. Den viktigste grunnen til at barnet liker et spill er at de kan spille uten hjelp av en voksen. Dette er felles på tvers av aldersgrupper og kjønn. Videre er humor og tøysete elementer en viktig faktor for at barnet skal like et spill, men dette blir mindre viktig med alderen.
  • Spill som sosial arena. Sosiale elementer blir viktigere med alderen. At et spill er populært blant venner blir viktigere med alderen, og er betydelig viktigere blant 7-åringene. Sosial interaksjon (samarbeid eller konkurranse) i spillet blir også viktigere med alderen, og spesielt for gutter. I tillegg spiller man oftere med venner når man blir eldre. Unge barn spiller sjelden online med andre, men særlig for guttene blir det mer populært med alderen.
  • Barna spiller oftest alene, men foreldrene overvåker. Selv om barna oftest spiller alene, følger foreldrene med. Dette gjelder for alle aldre og kjønn. De yngste spiller en del sammen med foreldrene, men dette avtar etter hvert som de blir eldre. Å spille med søsken eller venner er også populært. Dette øker med alderen.
  • De yngste liker spill som har kjente karakterer fra andre formater, eksempelvis TV. Dette er mindre viktig for de eldre barna.
  • Problemløsing i spill er populært. Spill som byr på problemløsing virker å være viktig for barna, dette på tvers av kjønn og alder.
  • De yngste liker å fargelegge, pusle og bygge karakterer. 4- og 5-åringene liker å fargelegge, pusle og lage avatarer. Dette indikerer en preferanse for kreative og enkle kognitive utfordringer.
  • De eldste liker spenning og action. 6- og 7-åringene foretrekker spill som inneholder elementer av konkurranser og utforskning, samt spill som inneholder mer komplekst gameplay der spillerne er åpne for høyere krav til finmotorikk enn de yngste. Eksempelvis er dette å løpe, hoppe og svinge samtidig i hinderløyper, eller å løse mer komplekse taktiske oppgaver.
  • Foreldre engasjerer seg. Nesten alle foreldre rapporterer om god oversikt over hva barna spiller, og at de har regler for hvilke spill barna kan laste ned. En betydelig andel foreldre bruker foreldrekontrollfunksjoner. Foreldrekontrollen reduseres noe med alderen.
  • Foreldre bruker penger på spill til barna, men barna får ikke bruke penger i spillet. Over halvparten av alle foreldre sier de bruker penger på spill til barna sine, men kun et fåtall lar barna utføre kjøp i spillet.
  • Foreldre vil helst kjøpe spill for en engangssum. Nær alle foreldre foretrekker å kjøpe spillet én gang, og nesten ingen liker abonnementsløsninger. Mange foreldre synes likevel det er greit med gratisspill som inneholder reklame eller gratisspill med mulighet for kjøp i spillet.
  • Når foreldre kjøper spill er de opptatt av kvalitet og at spillet er passende for barnets alder. Foreldre foretrekker spill som er anbefalt av andre man kjenner eller lærere og eksperter. Det er også viktig at spillet har positive anmeldelser og rangeringer. Det aller viktigste er at spillet er passende for barnets alder. Dette indikerer en preferanse for sikre og trygge spillmiljøer.
  • Foreldre kjøper spill med pedagogiske fordeler. Over 50 prosent av foreldrene ser på pedagogiske fordeler som et viktig kriterium. Dette viser en sterk preferanse for spill som kan bidra til barnets læring og utvikling.

Om rapporten

Publisert
11. september 2024
Bidragsytere
Edda Falk

Se også

Foto. En ung gutt ser inn i kamera og holder opp tre fingre, i bakrunnen er det en boligblokk.

Innholdsmangfold i norske filmer og serier 2023–2025

Publisert: 29. april 2026

Last ned .pdf

Kvinner er i flertall blant hovedrollene, samiske karakterer og tematikk har fått økt synlighet, mens personer med minoritetsbakgrunn fortsatt er underrepresent...

foto. 5 ungdommer sitter på første rad i en kinosol og ser over kamera.

I strømmen av innhold

Publisert: 19. mars 2026

Last ned .pdf

15–19-åringers forhold til film, serier og kino. En målgruppestudie gjennomført av Opinion for Norsk filminstitutt og Kulturtanken

Foto. Fire personer sitter på linje og spiller på hver sin pc.

Kartlegging av e-sportfeltet i Norge

Publisert: 3. mars 2026

Last ned .pdf

Kartleggingen av e-spotfeltet i Norge er utført av Rambøll Management Consulting på oppdrag av Norsk filminstitutt

illustrasjon. Snusmumrikken sitter med ryggen til på en brygge med en fiskestang

Spillrapporten 2024

Publisert: 6. februar 2026

Last ned .pdf

Spillrapporten utgis annethvert år av Norsk filminstitutt i samarbeid med Virke Produsentforeningen og gir et bilde av tilstanden i norsk spillbransje.

Foto. En ung gutt i profil sitter og spiller dataspill. Han har et lysende tastatur i mange farger og en dataskjerm med et spill han spiller

Spill ungdommen god!

Publisert: 3. oktober 2025

Last ned .pdf

Denne veilederen er resultatet av et treårig prosjekt utført av Ungdom og Fritid der de undersøkte hvordan ungdomsklubber kunne skape mer inkluderende digitale ...

Foto. To unge jenter sitter og spiller dataspill

Ta plass, jenter!

Publisert: 3. oktober 2025

Last ned .pdf

Ta plass, jenter! tar utgangspunkt i et pilotprosjekt der en gruppe fritidsklubber tok i bruk ulike tiltak for å skape mer inkluderende rom for unge jenter og i...

Foto: En kvinne sett bakfra med armene i været. I den ene hånden holder hun en spillkonsoll

Gaming for alle

Publisert: 3. oktober 2025

Last ned .pdf

Ungdom og fritid beskriver Gaming for alle som en veileder for hvordan skape inkluderende gamingaktiviteter, slik at barne- og ungdomsarbeidere kan skape trygge...

Foto: Bilde av mange mennesker som sitter i en hall og spiller dataspill

Gaminghåndboka

Publisert: 3. oktober 2025

Last ned .pdf

Gaminghåndboka er et oppslagsverktøy med råd, regler og rutiner fra spillmiljøet for å gjøre det enklere å skape og delta i møteplasser for datakultur. 

Se alle rapporter