Kvinneandelen i norsk film for 2018

NFIs mål er 50/50 innen 2020! Med dette mener vi det skal være en 50/50-fordeling mellom kvinner og menn som mottar utviklings- og produksjonstilskudd fra NFI – og at dette skal vedvare over tid. NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur: Relevans. Publikum. Bærekraft skisserer flere tiltak for bedre kjønnsbalanse og mangfold. Dette mener vi er nødvendig for å oppnå en vedvarende og stabil kjønnsbalanse, en inkluderende filmpolitikk som tar nye stemmer i bruk – og norske filmuttrykk som speiler samfunnet og samtiden på en slik måte at alle deler av befolkningen opplever relevans og representasjon.

De siste årene har vi sett en forsiktig utvikling i positiv retning for kjønnsbalansen i norsk film. De fleste 2018-tallene underbygger og forsterker dette bildet. I 2018 ble NFIs mål om 50 prosent kvinneandel oppnådd for prosjekter med utviklings- og produksjonstilskudd totalt for alle formater. Det ble også oppnådd for produksjonstilskudd til kinofilm (spillefilm og kinodokumentar) og produksjonstilskudd til kortfilm. Målet ble også nådd for utviklingstilskudd til kinofilm (spillefilm og kinodokumentar), dokumentar og kortfilm. Det er samtidig viktig å understreke at resultater for enkeltår må leses med forsiktighet, da det kan være utslag av tilfeldige variasjoner, og ikke nødvendigvis er uttrykk for varige endringer i bransjen. For å kunne oppnå full likestilling og reelle endringer i maktstrukturene i bransjen, må vi kunne vise til en 50/50-fordeling over tid i både søknads- og tilskuddsmassen for alle formater.

Det er svært gledelig at vi i 2018 har en lik fordeling av menn og kvinner som får tilskudd til å lage film, sier NFI-direktør Sindre Guldvog.

Det viser at det gir gode resultater å prioritere dette arbeidet høyt og at virkemiddelapparatet fungerer. Nå må vi følge opp dette arbeidet slik at tallene holder seg slik fremover også – og for alle formater, sier Guldvog som også understreker at NFI skal ha et sterkt fokus på mangfold og representativitet i sin tilskuddsforvaltning.

Dette gir optimisme til å jobbe videre. Men vi må ikke tro at vi er i mål med dette. Vi er ikke i mål før vi ikke trenger å bruke virkemidler for å oppnå likhet, sier Guldvog.

Sammendrag

• Hovedtall: For produksjon og utviklingstilskudd totalt sett var kvinneandelen på 51% i 2018. Kvinneandelen for produksjonstilskudd for alle formater (dokumentar, dramaserier, spillefilm og kortfilm) var 48%, mens kvinneandelen for utviklingstilskudd for alle formater var 53%. Det bør bemerkes at det er stor variasjon i kvinneandel mellom formatene.
• Kinofilm: Kvinneandelen i nøkkelposisjoner for prosjekter tildelt produksjonstilskudd til kinofilm (spillefilm og kinodokumentar) i 2018 er 53 prosent. Dette er en økning fra 2017 da kvinneandelen var 35,4 prosent. Hvis vi tar bort kinodokumentar og kun ser på spillefilm er kvinneandelen på 56 prosent. Dette er en økning siden 2017, da kvinneandelen for spillefilm var 40,6 prosent.
• Dokumentar: Kvinneandelen i nøkkelposisjoner for prosjekter tildelt produksjonstilskudd (dokumentar) i 2018 er 22 prosent. Dette er en reduksjon fra 2017 da kvinneandelen var 35 prosent.
• Kortfilm: Kvinneandelen i nøkkelposisjoner for prosjekter tildelt produksjonstilskudd til kortfilm i 2018 er 60 prosent. Dette er en økning fra 2017 da kvinneandelen var 55,6 prosent.
• Dramaserier: Kvinneandelen i nøkkelposisjoner blant prosjekter tildelt produksjonstilskudd for dramaserier er 41,1 prosent. Dette er en nedgang fra 2017 hvor tallet var 47,5 prosent.
• Premierefilmer: Kvinneandelen i nøkkelposisjoner for kinofilmer (spillefilm og kinodokumentar) med premiere i 2018 er 33,26 prosent. Dette er en svak økning fra 2017 da kvinneandelen var 30,8 prosent. Ser vi kun på filmer med forhåndsstøtte fra NFI er kvinneandelen 36,5 prosent.
• Premierefilmer: Kvinneandelen i hovedroller for spillefilmer med premiere i 2018 er 52,5 prosent. Dette er en økning fra 2017, da kvinneandelen var 27 prosent.

Introduksjon

Målet med denne artikkelen er å redegjøre for kjønnsbalansen i norsk film for 2018. Artikkelen er todelt, hvor den første delen omhandler kvinneandel på tilskuddsnivå i 2018 og den andre kvinneandelen for premierefilmer i det aktuelle året.

Under presenteres resultatene i følgende rekkefølger: Kvinneandel blant søknader for produksjons- og utviklingstilskudd, etterfulgt av kvinneandel blant premierefilmer i 2018. Til slutt gir vi i tabell 8-10 en redegjørelse for volumet i antall søknader og tilskudd til utvikling og produksjon i 2018, i tillegg til det totale antallet filmer med kinopremiere i 2018.

Statistikk på kort og lang sikt

Det er nødvendig å presisere at det kan forekomme store variasjoner mellom år, uten at dette trenger å skyldes reelle eller varige endringer i filmbransjen som helhet. Grunnen til dette er at det produseres et relativt lavt antall filmer i Norge og tallene derfor er sensitive for tilfeldig variasjon. Eksempelvis ble det i 2014 observert en sterk økning i antall kvinner i nøkkelposisjoner og i 2016 ble det motsatte observert. Således kan disse resultatene bidra med verdifull informasjon, men tall for ett enkelt år sier ikke nødvendigvis hvordan situasjonen utvikler seg.

Om utregning av kjønnsbalanse i norsk film

Kvinneandeler regnes ut på følgende måte: Hvis et prosjekt har (eksempelvis en dokumentarfilm) én regissør og denne er personen er kvinne blir prosjektet tildelt 1 poeng. Hvis det er to regissører og én av disse er kvinne blir prosjektet tildelt 0.5 poeng. Siden dette er andeler vil det ikke være mulig for et prosjekt å få mer enn 1 poeng. De samme beregningene utføres for hhv. produsent, manusforfatter og hovedrolle.

Kvinneandelen på tilskuddsnivå

Tabell 1 viser kvinneandel blant alle søknader og tilskudd om produksjonstilskudd i 2018. Tabellen viser at kvinneandelen er høyere i tilskudds- enn i søknadsmassen totalt sett, men ikke for alle formater. Markedsvurderte filmer (43 prosent av søknader og 25 prosent av tilskudd), dokumentarer (34 prosent av søknader og 22 prosent av tilskudd) og til en viss grad dramaserier (42 prosent av søknader og 41 prosent av tilskudd) har lavere kvinneandel enn søknadsmassen. Den minste kvinneandelen observeres blant dokumentarer (22 prosent av tilskudd) og den største blant kunstnerisk vurderte filmer (68 prosent). Totalt er kvinneandelen i tilskuddsmassen for produksjonstilskudd 48 prosent. Resultatene fra tabell 1 sammenlignes over tid i tabell 2.

Resultatene i tabell 2 viser en positiv utvikling for alle formater i 2018, med unntak av dokumentar. Kvinneandelen for spillefilm og kinodokumentar er den største siden målingene startet, for kortfilm er det den nest største siden rekordåret 2014 (med en reduksjon på 1 prosentpoeng). Samtidig må det bemerkes at dokumentarer har den laveste kvinneandelen siden målingene startet.

Tabell 3 viser kvinneandelen i søknader og tilskudd om utviklingstilskudd i 2018. Vi ser at kvinneandelen er fem prosent høyere i tilskuddsmassen for utviklings- enn for produksjonstilskudd i 2018. I motsetning til tabell 1 observeres her den nest største kvinneandelen blant tilskudd gitt til dokumentarer (60 prosent av tilskuddsmassen). Den største kvinneandelen observeres for kortfilmer (97 prosent), men det må understrekes at det kun var fem kortfilmer som mottok utviklingstilskudd i 2018. Totalt er kvinneandelen i tilskuddsmassen for utviklingstilskudd 53 prosent.

Kvinneandeler i produksjonstilskudd, fordelt etter nøkkelposisjoner

I denne delen presenteres statistikk for kvinneandeler for 2017 og 2018, fordelt etter de tre nøkkelposisjonene: Regissør, produsent og manusforfatter. Resultatene vises i tabell 4.

Kvinneandelen blant kinofilmer er større for 2018 enn 2017, med en økning fra 35,4 til 53 prosent. Fordelingen på nøkkelposisjoner er over 50 prosent for både regissører og manusforfattere, mens produsenter ligger på 49 prosent. Hvis vi ser bort fra kinodokumentarer og kun fokuserer på spillefilmer øker andelene for samtlige nøkkelroller, noe som indikerer at kinodokumentarer har en lavere kvinneandel enn spillefilmer i 2018. Tilsvarende mønstre er også gjeldende for kortfilmer.

Når det gjelder dokumentarer og dramaserier observeres det en reduksjon i kvinneandeler. Blant dokumentarer observeres den nevnte reduksjonen for både regissører og manusforfattere, men blant produsenter er det en økning (fra 32,2 i 2017 til 41 prosent i 2018). Dokumentarserier har ikke en like sterk reduksjon, eksempelvis kvinneandelen blant manusforfattere økt fra 40,9 i 2017 til 52 prosent i 2018, mens andelen blant produsenter er nesten stabil.

Kvinneandel, premierefilmer i 2018

Kvinneandel i premierefilmer – nøkkelposisjoner

Tabell 5 viser kvinneandelen fordelt etter nøkkelposisjoner for kinofilmer med premiere i 2017 og 2018. Gjennomgående viser resultatene noe variasjon mellom de to årene. Blant filmer som mottok forhåndstilskudd fra NFI har det vært lite endring fra 2017 til 2018 og kvinneandelen i nøkkelposisjoner har hatt en svak økning med 0,76 prosentpoeng. Blant filmer uten forhåndstilskudd har det vært en mer positiv utvikling, hvor det har vært en økning fra 23,6 prosent i 2017 til 31,2 i 2018.

Hvis vi ser bort fra kinodokumentar og fokuserer kun på spillefilmer observeres det en økning i kvinneandeler fra 24,1 prosent i 2017 til 36,9 prosent i 2018, totalt for alle nøkkelposisjoner. Når kinodokumentarer inkluderes i analysen observeres det også en økning, men differansen er ikke like stor sammenlignet med kun spillefilm. Den sistnevnte observasjonen skyldes at det var flere kvinner i nøkkelposisjoner i kinodokumentarer i 2017 enn i 2018.

Tabell 6 gir en oversikt over kvinneandelen i nøkkelposisjoner blant premierefilmer fra 2011 – 2018.

Kvinneandel i premierefilmer – hovedroller

2018 er det tredje året det føres statistikk over kjønnsbalansen blant hovedroller i norsk kinofilm, resultatene er vist i tabell 7. I motsetning til tidligere år kan vi i 2018 observere en kvinneandel på over 50 prosent for norske spillefilmer. Den største økningen observeres blant spillefilmer med forhåndsstøtte, fra 25 – 28 prosent i 2016 og 2017 til 70,8 prosent i 2018. En lignende positiv utvikling observeres også blant barnefilmer, med en 50 prosent kvinneandel i 2018. I motsetning er kvinneandelen betydelig lavere blant spillefilmer uten forhåndsstøtte, som er ca. tilbake på 2016-nivå.

Gjennomgående viser resultatene i tabell 7 en endring fra tendenser som rapportert tidligere, at kvinner er underrepresentert på lerretet.

Beskrivende statistikk

Som nevnt tidligere produseres det et relativt få antall filmer i Norge. Tabell 8 og 9 viser hhv antall produksjons- og utviklingssøknader og -tilskudd i 2018, fordelt etter tilskuddstype og format. Tabell 10 viser antall premierefilmer i Norge i 2018, fordelt etter filmer med og uten forhåndsstøtte fra NFI og om det er ordinær spillefilm, kinodokumentar eller barnefilm.

NFI kommer til å lage en rapport om kjønnsbalansen i norsk film i 2018 som også inkluderer fordelingen av tilskuddsmidler, størrelse på produksjonsbudsjett m.m. Denne rapporten kommer i løpet av våren.