Medfinansiering av norske filmer og serier – Hva vi venter på

Se opptak fra hele frokostseminaret her

Hovedinnleder var Maja Tandberg Cappello, Head of Departement of Legal Information ved European Audiovisual Observatory, som redegjorde for status for AMT-direktivet og hva som skjer i andre europeiske land. Last ned og se presentasjonen hennes her

Kvoter og medfinansieringsplikt

AMT-direktivet pålegger medlemsstatene å innføre et krav om en kvote på 30 prosent europeisk innhold i bestillingstjenestenes programkataloger, i tillegg til å gi dette innholdet en fremtredende plassering. Direktivet åpner også for at medlemsstatene kan innføre en medfinansieringsplikt for bestillingstjenester, enten ved å investere i europeisk innhold og/eller ved avgift til nasjonale filmfond. Dette vil også gjelde bestillingstjenester som er etablert i et annet medlemsland, men som har et tilbud rettet mot et mottagerland som har innført medfinansieringsplikt. Det vil si at for eksempel en svensk bestillingsjeneste som retter sine tjenester mot Norge vil kunne bli pålagt krav om finansiering av norsk innhold. Dette kravet er ikke medlemsstatene pliktet til å innføre – og det er her spenningen står med tanke på hva som vil skje i Norge.

Innledere på frokostseminaret var også avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt (NFI) Stine Helgeland og leder av Virke Produsentforeningen Åse Kringstad, som begge ga klare anbefalinger om å benytte handlingsrommet i direktivet ved også å innføre en medfinansieringsplikt. 

Finansieringsplikt kan gi opptil 100 millioner kroner

NFI har i en rapport til kulturdepartementet allerede i 2017 anbefalt å ta i bruk dette handlingsrommet, og foreslått å innføre kvotekrav, fremhevingsplikt og medfinansieringsplikt. Stine Helgeland anslo at en medfinansieringsplikt kan gi mellom 50 og 100 millioner kroner til norsk filmproduksjon i året. Dette utgjør mer enn hele NFIs dokumentarsatsing, påpekte Helgeland under i sitt innlegg.

En gladsak

Åse Kringstad påpekte at Stortinget i filmmeldingen helt tilbake i 2015 ba regjeringen utrede medfinansiering. Hun mener dette burde være en gladsak for politikerne, altså å styrke norsk filmbransje med inntil 100 millioner kroner i friske filmmidler i året, uten at det koster staten en krone ekstra. 
-Det reviderte AMT-direktivet er på plass, det er ingenting å vente på. Vi kan ikke si nei takk til produksjonsmidler det er mulig å få inn gjennom å ta i bruk handlingsrommet AMT-direktivet gir, mener Kringstad som understreker at dette skal være midler som kommer i tillegg til de som ligger i filmfondet i dag.