Hoved- og biroller i norske filmer: Nesten ingen er homofile, urfolk eller har funksjonsnedsettelse.

I forbindelse med at Norsk filminstitutt arrangerer debatt på Arendalsuka om representativitet i norsk film, Er framtida fargeblind? har NFI gjennomgått alle de norske filmene som hadde ordinær kinodistribusjon i perioden 2013-2018, sammenlagt 182 filmer.

Hovedfunnene etter denne gjennomgangen er:

• Ingen filmer med hoved- og biroller som representerer urfolk eller nasjonale minoriteter.
• 1 hoved- og 1 birolle med en seksualitet som ikke er heterofil.
• Ingen hovedroller og 1 birolle med en ikke-normativ kjønnsidentitet.
• 3 hoved- og 2 biroller med funksjonsnedsettelse.
• 4 hoved- og 6 biroller som er første generasjons innvandrere.
• 21 hoved- og 23 biroller som faller under kategorien andre etniske minoriteter. Kategorien andre etniske minoriteter omfatter karakterer som er født og oppvokst i Norge men som har familiebakgrunn fra land som ikke er en del av Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Når det gjelder kvinnelige hovedkarakterer, er tallene bedre, da det observeres kvinnelig hovedkarakter i 76 av de 182 filmene.  

Les hele undersøkelsen her. 

Ikke overraskende, men en vekker

- Disse funnene var ikke direkte overraskende, men det er helt klart en kraftig vekker, sier Ståle Stein Berg konsulent for spillefilm og dramaserier i Norsk filminstitutt. Han mener det er viktig at alle grupper i samfunnet er representert i norsk film fordi alle i Norge skal føle at de blir sett eller selv oppleve historier de kan identifisere seg med i de fortellingene som kommer på skjermene.  

Ståle Stein Berg skal diskutere representativitet og diversitet i norsk film under Arendalsuka, torsdag 15. august sammen med statssekretær i Kulturdepartementet Frida Blomgren, skuespiller og aktivist Iselin Shumba og filmprodusent Stein Kvae.

Handlingsplanen

NFI har utviklet en handlingsplan som skal øke bevisstheten blant norske filmskapere når det gjelder kjønn, etnisitet, urfolk, nasjonale minoriteter, alder, seksuell orientering/kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk, funksjonsevne, sosial bakgrunn og geografisk tilhørighet.

I denne handlingsplanen er det blant annet ni tiltak for større mangfold i norsk film og filmkultur.

• Innføring av relevanstest for alle som søker om tilskudd til produksjon, lansering og formidling av film.
• Innføring av mangfold som prioriteringskriterium i alle NFIs tilskuddsordninger (unntatt automatiske ordninger).
• Opprettholde moderat kjønnskvotering.
• Innføre obligatorisk rapportering om relevans fra produsenter som får utviklingstilskudd fra NFI.
• Tilbud om relevansverkstad for produsenter som skal søke om tilskudd til produksjon etter markedsvurdering.
• Innføring av et utviklingsprogram for filmskapere (UP 2.0) som tilhører underrepresenterte grupper.
• Utarbeiding av bedre kunnskapsgrunnlag om mangfold og publikumsutvikling.
• Inngå samarbeid med de regionale filmvirksomhetene, Samisk filminstitutt og Talent Norge om en felles strategi for talentutvikling og rekruttering av underrepresenterte grupper.
• Arrangere kurs og seminar om ubevisst diskriminering og andre problemstillinger knyttet til mangfold, relevans, inkludering og representativitet.

Les hele handlingsplanen her.