Spill- og filmåret 2021

Annus horribilis, hentet fra dronning Elisabeths jubileumstale i 1992, har allerede blitt brukt om filmåret 2021. Og det har vært tøft – det har vært avlysninger, utsettelser, stengte kinosaler, smitte på sett, og røde tall i budsjettene. Men det har også vært stor produksjon i Norge, publikumssuksesser på kino og tv, Emmy-pris, Oscar-nominasjon og priser i Cannes og Sundance, Cinematek-pris og Tik-Tok-trending for norsk dataspill 

Et tøft gullår 

- På mange måter har det vært et gullår for norske filmer, serier og spill. De har fått fortjent stor oppmerksomhet i året som gikk. Dette kommer også til å åpne dører for bransjene i fremtiden, og vi gleder oss til å følge denne utviklingen videre. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det har vært et vanskelig år. Filmer har blitt rammet av korona, utsatt og avlyst, og for mange har det vært et tøft år økonomisk. For oss i Norsk filminstitutt har det vært viktig å bidra med det vi kan for å holde hjulene og produksjonene i gang, og en rekke nye støtteordninger ble iverksatt i løpet av året. Dessverre er det samme tilfelle for inngangen til 2022, sier direktør Kjersti Mo. 

For i skrivende stund er koronatallene i Norge rekordhøye, kinoene kjører på redusert kapasitet, og det er vanskelig å planlegge fram i tid. Samtidig ser folk på tv og strømmetjenester – og spiller dataspill – som aldri før.  

- Selv om vi når går inn i jula med en situasjon ingen ønsket seg, og få hadde forventet, er det viktig å ta med seg seirene og de gylne øyeblikkene fra året som gikk – og fortsette å se opp og frem, sier Mo. 

Publikum og mangfold 

En av NFIs viktigste oppgaver er å bidra til at gode norske historier blir fortalt – i alle formater og på alle plattformer. Det er et mål at folk ser og liker norsk innhold. I så måte var det hyggelig å kunne presentere en publikumsundersøkelse tidligere i høst som viste at 67 prosent har sett norsk spillefilm, 72 prosent sett norsk drama og 72 prosent sett norsk dokumentar i løpet av året. I tillegg svarte svært mange at de opplevde norske historier som interessante, med handlinger og miljøer de kunne kjenne seg igjen i. 

- Det med gjenkjennelse er vi ekstra glade for å høre. Det er viktig at alle som bor i Norge kan oppleve å kjenne seg igjen på skjerm eller lerret, i spill eller filmer. Mangfold er et viktig strategisk satsingsområde for oss i NFI, og i 2022 innfører vi et spørreskjema om mangfold og relevans for våre søkere, som på sikt skal bidra til økt innsikt, og forhåpentligvis også til økt mangfold, sier Mo. 

Og apropos mangfold: Hvem hadde trodd at en norsk gris fra Grøstad gård skulle bli internasjonal filmstjerne? Norske Sant & Usants svart-hvitt dokumentar Gunda (som riktignok hadde premiere i 2020), ble Norges nominerte til Nordisk Råds Filmpris – der den måtte seg seg slått av danske Flukt, som er samprodusert av Maria Ekerhovd og Mer Film.

Spennende samproduksjon

Maria Ekerhovd vant da også tidligere i desember (som første norske noensinne) Eurimages Co-Production Award. Prisen gir anerkjennelse til en europeisk produsent som har utmerket seg internasjonalt og som er aktiv innen samproduksjoner.

Av andre samproduksjoner kan nevnes den bosniske spillefilmen Quo Vadis, Aida? som nylig vant en rekke priser under European Film Awards, den europeiske versjonen av Oscar. Quo Vadis, Aida? er samprodusert av norske Tordenfilm, og støttet gjennom Sørfond. NFI ga før jul også tilskudd til en rekke spennende samrpoduksjoner, blant annet et nordisk filmsamarbeid regissert av Per Fly, Hammarskjöld.

Oscar-kampen 

Så var det Oscar da. Denne uka ble det kjent at Verdens verste menneske er kortlistet til Oscar for 2022 i kategorien beste internasjonale film. Filmen har mottatt strålende kritikker og figurert på internasjonale lister over årets beste filmer flere steder – blant annet på USAs tidligere president Barack Obamas personlige liste.  

I 2021 var historisk mange norske filmer kortlistet. De fem var: Spillefilmen Håp, dokumentarfilmene Kunstneren og Tyven, Gunda, kortfilmen Sparkekoret og kortdokumentaren Do Not Split. Anders Hammers kortdokumentar om opptøyene i Hong Kong endte til slutt med en Oscar-nominasjon. 

- Nå krysser vi fingrene for at Joachim Trier og Verdens verste menneske kan gå hele veien fram til nominasjon. Drømmen er selvfølgelig en norsk Oscar i mars, sier Kjersti Mo. 

Verdens Verste menneske har allerede hentet hjem en av de gjeveste filmprisene i verden, nemlig prisen for beste kvinnelige skuespiller til Renate Reinsve i Cannes. Der ble også Eskil Vogts film De Uskyldige vist i Un Certain Regard. 

Festivalåret 

En lang, lang rekke norske spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer er vist på festivaler verden rundt – korona til tross. Benjamin Rees kritikerroste dokumentarfilm Kunstneren og Tyven har vunnet en stor mengde priser, en sanking som begynte i 2020. Blant de største av disse var prisen for kreativ historiefortelling i Sundance i 2020, der filmen også vakte enorm oppmerksomhet og fikk strålende kritikker.  

I høst var det Håvard Bustnes’ dokumentarfilm Trond Giske – Makta rår som fikk velfortjent oppmerksomhet da den hadde verdenspremiere på IDFA i Amsterdam – verdens største dokumentarfilmfestival.   

Yngvil Sve Flikkes komedie Ninjababy hadde sin premiere og første visning på utekinoen på Torget i Tromsø, under en ellers en heldigital Tromsø filmfestival i fjor. Den kunne nylig også hente hjem den gjeve prissen for beste europeiske komedie under European Film Awards. Johanne Helgelands Flukten over grensen vant prisen European Film Academys pris for beste barnefilm. 

I tillegg til disse hadde Guro Brusgaards debutfilm Han sin verdenspremiere på filmfestivalen i Moskva, Itonje Søimer Guttormsens Gritt i Rotterdam og veteranen Bent Hamers The Middle Man hadde premiere i Toronto.  

Serier svinger seg høyt 

Så var det dramaserier da - som formelig har eksplodert de siste årene. I koronaåret 2021 satt mange nordmenn hjemme og så på norske serier – både på norsk tv og på de internasjonale strømmeaktørene, hvor stadig flere norske filmer og serier dukker opp. NRK-serien Atlantic Crossing – historien om kronprinsesse Märthas liv og opphold i USA under krigen, ble kronet med en Emmy for beste internasjonale tv-serie i november – en pris som henger svært høyt. 

NRK hadde også stor suksess med sesong to av Exit, som ble nominert til en viktig seriepris under C21 i London – og hadde svimlende seertall. Sesong tre er allerede bekreftet. Også Emmy-vinner Gjermund Stenberg Eriksens nye serie Furia vakte oppmerksomhet internasjonalt – og på tampen av året kom andre sesong av norske Beforeigners på HBO Max, der den har svært gode seertall.

Og Pørni da - Henriette Steenstrups sjarmbombe av en serie som hadde premiere i 2021, er solgt til en rekke land, og kommer i minst to sesonger til. Vi gleder oss!

Rådebank ble en snakkis allerede i 2020, og sesong to kom allerede i januar 2021, og ble blant annet nominert til beste europeiske tv-drama i Rochelle i Frankrike. 

Izer Alius seriedebut Jordbrukerne har også reist utenlands og vunnet priser, det har også ungdomsseriene Delete Me (NRK) og Etter lørdag – for å nevne noen. 

- Vi vet at norske seere liker å se norsk innhold, men det gjør jammen også det internasjonale publikummet. Etter å ha vært med på å lokke publikum tilbake til norske kinoer i sommer, ble filmen I onde dager lansert på Netflix, der den lå på den globale topp 10-listen fire uker i strekk. Det er spennende at både tv-kanalene og strømmetjenestene viser et veldig variert utvalg av historier for forskjellige målgrupper, og de siste årene har vi kanskje særlig gjort oss bemerket med godt innhold for ungdom, sier NFI-direktøren.

Kinoens magi 

Det første og viktigste møtestedet mellom film og publikum er kinoen, og heldigvis tyder alt på at publikum har gledet seg til å vende tilbake til kinomørket. Cinemateket i Oslo vant i 2021 International Cinema Technology Association sin pris “Classic Cinema of the Year 2021”. Prisen er en viktig anerkjennelse fra den europeiske bransjeforeningen for kinoteknologi, og legger vekt på kvalitet og teknologi knyttet til visning av film på kino. 

- Vi er veldig stolte over å drive en av verdens beste kinoer, i eget hus. Film er fortsatt best på kino, og når lyset slukkes og lyden kommer på oppstår magi. Vi har mange flotte kinosaler i Norge, og Bygdekinoen som sørger for at også steder uten egen kino skal få oppleve filmmagien, sier Mo.  

Kortfilm 

Norge er svært gode på kortfilm. Torfinn Iversens kortfilm Sparkekoret, en liten historie fra ei nordnorsk vinterbygd ble i 2021 kortlistet til Oscar, mens The Wonders Beneath the Sea, Ellen Ugelstads historie som foregår på Norges eneste undersjøiske restaurant vant Gullstolen under årets kortfilmfestival. Årets kortfilm-Amanda gikk til Marin Håskjolds Hva er en kvinne. 

Samtidig fortsetter Farzad Samsamis Doah sin seiersgang på festivaler jorden rundt.

NFI gir hvert år tilskudd til Filmbib gjennom vår innkjøpsordning for film, og her kan alle med lånekort for bibliotek se masse god kortfilm og dokumentar gratis når de vil. Det er verdt en klikk og en kikk! I fjor ga NFI tilskudd til en lang rekke kortfilmer fra hele landet, og disse søkerbunkene inneholder et mangfold både i tematikk, geografi og uttrykk som er inspirerende. Mange nye talenter finner sin vei inn i bransjen gjennom å lage kortfilm. 

Spillåret 

Spillbib (arbeidstittel) skal etter planen lanseres i 2022, en tjeneste der alle som vil kan gå via sitt bibliotek for å spille norske dataspill. En lang rekke norske spill er allerede tilgjengelig og kjøpt inn, og flere spill finnes også fysisk på landets biblioteker. 

I løpet av året kommer også «årets julegave» og «årets spill» - kåret av Elektronikkforeningen like etter lanseringen i november – til Spillbib.  Det er det nye Flåklypa Grand Prix-spillet fra Ravn Studios. 

Norske spill er i vinden som aldri før, og tidlig i 2021 ble Hyper Games sitt spill Mørkredd kåret til Årets spill under Spillprisen på Filmens hus, og det ble også årets Nordiske Spill under Nordic Game Awards i Malmø. 

I år gikk også Mitt barn Lebensborn, det norske spillet fra norske Sarepta og Teknopilot (lansert i 2018), viralt på Tik-Tok med sin kampanje – og det skal litt til! Spillet, der du skal hjelpe til med å ta vare på to tyskerbarn (Lebensborn), mangedoblet salget etter den vellykkede Tik Tok-kampanjen. 

- Spillbransjen har heldigvis ikke vært like hardt rammet av korona som film- og seriebransjen, og vi ser stadig at de store studioene gjør det godt med nye satsinger, samtidig som det vokser fram nye og mindre norske spillselskaper. I 2021 opprettet vi en egen spillseksjon i NFI, og arbeidet med norske dataspill blir bare viktigere for oss framover, både gjennom utvikling og produksjon, lansering og formidling, sier Kjersti Mo. 

Flere norske spill ble lansert i 2021, blant dem: Flåklypa, Rob Riches, Killer in the Cabin, Klang 2, Bonkies og The Plan 2: Sunlight. Stadig flere nyheter kommer til, blant annet et spill fra Snusmumrikken, som fikk rekordhøyt tilskudd fra NFI. 

Kinoåret 

Så var det kinoåret. Det ble tøft, for både filmskapere og ikke minst for kinoene.  Likevel hadde over tjue norske kinofilmer premiere i løpet av året, og her var sterke titler som a-ha The Movie, Aksel, Nordsjøen, Nattebarn, Generasjon Utøya, Gritt og enda flere.

Og årets publikumsvinner gikk denne uka helt opp på topp ti-lista over de mest sette norske kinofilmene i moderne tid: Tre nøtter til Askepott. Cecilie Mosli og Storm Films norske versjon av den tsjekkoslovakiske juleklassikeren er sett av over 500.000 nordmenn, og går fortsatt på kinoene – som ER åpne, bare med færre seter tilgjengelig. Mosli er for øvrig den første kvinnelige regissøren som runder en halv million seere på kino. 

Med ønske om en god jul

Snart skriver vi 2022. På grunn av pandemien er det vanskelig å forutse noe som helst. Blir det fysiske festivaler – i Tromsø i januar, Berlin i februar og så videre? Blir det Oscar-fest (og ikke minst, blir det norsk Oscar?) i mars? 

Flere av filmene som ble presentert på NFIs arrangement Filmhøsten 2021 er utsatt til 2022, som Kampen om Narvik og Alle elsker Johan. Vi i NFI planlegger nå Filmvåren 2022, med en liste på 11 filmer, og håper og tror de alle vil nå sitt publikum på kino i året som kommer. Året vi har lagt bak oss viser at det også er muligheter i krevende tider, og en hel audiovisuell sektor har bevist at den kan gripe disse. Derfor er vi sterke i troen på norske historier vil fortsette å skinne i fremtiden.  

Og vi håper at alle – store og små, unge og gamle, vil få stor glede av norske spill, filmer og serier i 2022. Riktig god jul!