Hvordan formidler vi film til barn og unge?

Barnefilmfestivalen i Kristiansand feirer sitt 25-årsjubileum i år, og et av temaene på årets festival var filmformidling for barn og unge.

Dagens barn og unge vokser opp med en jungel av audiovisuelle medier, der kjappe videosnutter er kommunikasjonsformen. Hvordan presenterer vi film for denne målgruppen, og hvordan kommuniserer vi best rundt filmopplevelsene? Ser vi på filmen som underholdning, som dannelse eller virkemiddel for læring? Kan vi oppnå en tettere kobling mellom filmen og skolen? Dette er noen av temaene som ble diskutert i panelsamatlen i Kristiansand.

Panelet

I panelet satt filmregissør Christian Lo, aktuell med filmen Mini-Zlatan og verdens beste onkel, Danckert Monrad-Krohn, grunnlegger av, og mangeårig festivalsjef for Barnefilmfestivalen, Lars Ole Kristiansen, filmkritiker, journalist og formidler (Montages, Filmfrelst), Vigdis Blaker, filmansvarlig i Den kulturelle skolesekken i Agder.
Samtalen ble ledet av Cathrine Jakobsen, fagansvarlig for film i Kulturtanken.

Filmregissør Christian Lo har laget en rekke norske barnefilmer, både korte og lange, og er en del av produksjonsselskapet Filmbin i Lillehammer, som har spesialisert seg på film for barn og unge. Lo har regissert filmen Mini-Zlatan og verdens beste onkel, en svensk samproduksjon, som var åpningsfilm under årets barnefilmfestival i Kristiansand. Den har norsk kinopremiere fredag 6. mai. Han elsker å jobbe både for og med barn og unge.

- Min mission in life er å fortelle gode og meningsfylte historier til norske barn - historier fra norsk virkelighet og på norsk språk. Det behøver vi i dagens medieverden, der unge vokser opp med at 99 prosent av alt de ser er laget for å selge et produkt. Da er det utrolig viktig å lage innhold med mening for de unge, slik at de, som oss voksne, kan vokse og utvide sin horisont ved hjelp av film, sier Lo.

Film gir opplevelser for livet

Festivalsjef for Barnefilmfestivalen i Kristiansand, Danckert Monrad-Krohn, har jobbet med barnefilm og vært festivalsjef i 25 år - og fikk i går Kristiansand kommunes kulturpris for sin innsats. 

- Det viktigste filmfestivalen gjør er å dra barn og unge inn i kinomørket, og gi dem opplevelser de kan huske resten av livet. Utgangspunktet for festivalen er at vi elsker film, og at vi ønsker å formidle filmuttrykket også til de yngste, sier Monrad-Krohn.

Festivalen jobber tett med skolene, og viser hvert eneste år film for mange tusen skolebarn.

- Gjennom å jobbe mot skolene når vi alle barn. Å lage en filmfestival for kunstelitens barn hadde vært veldig enkelt. Vi skal huske på at selv i verdens rikeste land er det ikke alle som har råd til å gå på kino, sier Danckert Monrad-Krohn.

Her gjør også Den kulturelle skolesekken en viktig jobb, med å spre filmopplevelser til alle Norges skolebarn.

- Hver gang jeg har vært på turne med DKS er det noen i salen som aldri har vært på kino før, sier Lars Ole Kristiansen.

Hvor mye skal vi pedagogisere filmen?

Under panelsamtalen ble det også en diskusjon om hvorvidt man skal pedagogisere all film i skolen. Vigdis Blaker i DKS Agder opplever ofte at lærerne er veldig opptatt av å finne filmer som passer inn i skolens læreplaner, og opplever ofte at lærernes valg av filmer er annerledes enn hva kanskje barna selv hadde valgt.

- Der er det viktig at vi tør å utfordre dem og tøye strikken. For oss er det veldig viktig at Den kulturelle skolesekken er noe annet enn undervisning. Det er lærerne som skal ha undervisning, men vi kan bidra med bakgrunn og ideer til hva man kan snakke om, sier Blaker.

- Noen gang tenker jeg at kan vi ikke bare se en jævla god film, sier Kristiansen.

Alle fire er de enige om at filmgleden og kinoopplevelsen er en like viktig del av læringen.

- Jeg tenker at vår oppgave som formidlere er å åpne opp filmen og legge til rette for diskusjon. Vi kan være med på å "pakke opp" filmen og stille noen gode spørsmål, ikke bare servere et foredrag, sier Kristiansen.

Tusen spørsmål

Som regissør har også Christian Lo møtt mange skoleelever, og også jobbet med DKS. Han opplever veldig ofte at hans medbragte power point eller foredrag blir overflødig på skolevisninger.

- Jeg opplever ofte at samtale er det aller beste. Barn er et fantastisk publikum, og det kommer ofte tusen spørsmål etter en visning. Det viktigste av alt er å ta barna på alvor, og ikke undervurdere dem, sier Lo.

Mye har forandret seg på de 25 årene barnefilmfestivalen har eksistert. Dagens barn og unge er storkonsumenter av audiovisuelle medier, og har en helt annen innsikt i mediespråk og hvordan audiovisuelle medier fungerer.

- Derfor er det utrolig viktig at vi også kan formidle den norske filmarven. Det er helt greit at noen kan kjede seg og kjenne på langsomheten i en film, mener Kristiansen.

Fra liten skjerm til stort lerret

Film er og blir noe annet på kino enn på en liten skjerm, og dagens unge tilbringer stadig mer tid foran en liten skjerm.

- Derfor er det viktig både med festivaler og kinovisninger i skoletida, sier Monrad-Krohn.

Christian Lo mener det grunnleggende i filmskapingen er at barn ikke tenker så ulikt som voksne - det handler om å fortelle en historie med driv og dramaturgi. Og å ikke undervurdere de unge seerne - heller overvurdere dem.

- Barn er det aller beste publikummet, konkluderer Lo.

NFI styrker sin satsing

NFI har styrket sin satsing på arbeidet med barn og unge, med særlig fokus på barn og unges medvirkning. Vi gir hvert år tilskudd til en rekke filmarrangementer gjennom DKS (Den kulturelle skolesekken. I tillegg gir vi hvert år tilskudd til utvikling og produksjon av barne- og ungdomsfilmer, både gjennom konsulentordningen  og markedsordningen. Barnefilmfestivalen i Kristiansand er en av flere festivaler som i en årrekke har fått driftstilskudd fra NFI, som et ledd i arbeidet med å skape gode møteplasser for filmelskere i alle aldre.

- Barn og unge møter levende bilder over alt i sin hverdag.  Likevel – og kanskje nettopp derfor, er arenaer som skaper felles opplevelser rundt film enda viktigere enn før. Barnefilmfestivalen i Kristiansand er gøy for barn og ungdom. Den gir en sosial ramme til de individuelle inntrykkene, og bidrar til å sette opplevelsene i en kontekst. Det kan være ved at hele klasser ser samme film – sammen. At familier deler felles opplevelser. Eller at man faktisk får være med å lage film, i fellesskap og med proffe instruktører. Ved å bidra til produksjon og formidling av film, serier og spill ønsker NFI å bidra til en felles referanseramme som bygger fellesskap og kulturell samhørighet. Vi trenger festivaler fordi de skaper glede, samhold og tilhørighet knyttet til alle de fortellinger som et sammensatt filmprogram kan tilby, sier avdelingsdirektør for formidling og samfunn i NFI, Julie Ova.

NFI lanserte i år også et eget tilskudd til aktører som ønsker å jobbe for barn og unges medvirkning i film- og spillbransjen. Målet med ordningen er at etablerte aktører som produserer/utvikler eller formidler film og spill skal innlemme barn og unge i utformingen og/ eller gjennomføringen av tilbudene gjennom medvirkningstiltak. Barn og ungdom skal slik gis mulighet til reell medvirkning i planlegging, programmering, og/ eller gjennomføring av prosjekter på etablerte arenaer for film og spill, ut fra egne forutsetninger.