Bamunu, en 8 år gammel jente har ikke sett familien sin på 2 år. Hun er sendt til Accra, hovedstaden i Ghana, en dagsreise fra landsbyen sin i nord-Ghana. Her jobber hun som bærer – Kayayo, og må slite for noen få kroner dagen. Tusenvis av unge jenter jobber på markedet her og alle har sine drømmer om et annet liv.
I denne filmen møter vi Bamunu, en 8 år gammel jente som ikke har sett familien sin på 2 år. Hun er sendt til Accra, hovedstaden i Ghana, en dagsreise fra landsbyen sin i nord-Ghana. Her jobber hun som bærer – Kayayo, og må slite for noen få kroner dagen.
I Accra er det 10 000 kayayoer – levende handlekurver. Dette er jenter fra 6 år og oppover som bærer store fat på hodet slik at damene som handler på markedene har noe å putte de tunge varene sine i. Jentene bærer så tungt at de ofte får fysiske skader. Hver gang de bærer varer tjener jentene bare noen få øre. Jentene jobber 12 timer hver dag og noen ganger får de ikke en gang betalt for jobben de gjør. De bor på gata og er utsatt for både å bli misbrukt og stjålet fra og ser ikke foreldrene sine på et år eller mer.
Begrepet kayayo er basert på de to ordene kaya (fra Hausaspråket), som betyr bagasje, last, og ordet yei, som betyr kvinne (på Ga-språket), siden det er nesten bare kvinner som bærer i Ghana.
Jentene som jobber som kayayoer kommer fra små landsbyer nord i Ghana og blir sendt langt hjemmefra for å forsørge familien sin. Jentenes familier er veldig fattige. De bor i jordhytter og har ikke nok mat til å forsørge alle barna sine. Jentene vet som regel aldri hvor lenge de må bli eller hvor mange ganger de må reise til Accra for å jobbe der. De får ikke lov til å komme hjem før de har tjent en viss sum med penger. Når barna kommer hjem er de hjemme en kort stund før de blir sendt ned igjen for å jobbe.
