Norsk filminstitutt

I Halden fengsel sitter det 250 menn, mange med lange dommer i den øvre enden av straffeskalaen: Drap, store narkosaker, grov vold.
En gang i året velges noen få av disse ut for å være med på noe unikt: Å leve som munker. En avdeling av fengselet lukkes, og fungerer i tre uker som et kloster.

Foto: Øystein Mamen

Om regissør, manusforfatter og produsent

Regissør og manusforfatter Øystein Mamen er kanskje best kjent som prisvinnende filmfotograf, og har blant annet filmet Dag Johan Haugeruds Barn, fire langfilmer med Ole Giæver, samt flere av Margreth Olins filmer, som Selvportrett, Snåsamannen og De andre, og Kim Hiorthøis The Rules of Everything. Denne gang har han selv både skrevet manus, filmer og regisserer filmen Straff, som blir hans regidebut.

Medieoperatørene AS ble etablert i 1995, og har produsert en lang rekke dokumentarfilmer, kortfilmer og tv-programmer for det norske og internasjonale markedet. Medieoperatørene og Ingvil Giske er et av Norges mest erfarne og produktive produksjonsselskaper og produsenter, og har vunnet en lang rekke priser, blant annet for fjorårets store dokumentarsuksess Kunstneren og tyven (2020). De holder til i Oslo. 

Om prosjektet

Sjanger
Dokumentar
Produsent
Ingvil Giske
Produksjonsselskap
Medieoperatørene AS
Regissør
Øystein Mamen
Manusforfatter
Øystein Mamen
Distribusjonsplattform
Kino

Tildelinger

Ordning:
Produksjon av dokumentarfilm etter konsulentvurdering
Fase:
Produksjon
Dato:
08.04.2022
Tilskudd gitt:
2.000.000 kroner
Totalbudsjett:
6.024.920 kroner
Konsulentvurdering:
Straff er etter min mening en film som vil løfte fenomenet «fengselsfilm» til nye høyder. Her er unik tilgang, og en ambisjon om både innholdsmessig og kunstnerisk å ta oss alle med på en dypere utforskning av hva straff egentlig er, og kan være. Det er spennende at en så merittert og dyktig fotograf som Øystein Mamen velger å debutere i regirollen med en så kompleks, berørende og utfordrende film som Straff. Her er ambisjonen å lage en «anti-true-crime». Fokuset er ikke på detaljene i straffesakene, men på hvordan det er å skulle leve med det de er dømt for. Filmen følger en håndfull innsatte i et høyrisikofengsel som frivillig velger en enda sterkere frihetsberøvelse under en retreat inne i fengselet. Her skal de, og vi gjennom dem, undersøke: Hvem vil de være i resten av sitt liv? Er det noe som kan velges? Ved å følge hovedpersonene gjennom denne reisen blir Straff en film som også stiller grunnleggende spørsmål om balansen mellom rehabilitering og straff i kriminalomsorgen. Likevel er filmen karakterdreven i sin struktur, og treffer også sitt publikum på en dypere måte. Med filmatisk kraft og unik tilgang til en fortettet prosess tror jeg Straff vil bli en film som både vil berøre og skape debatt når den kommer på kino i Norge, og jeg tror også den vil vekke oppsikt og reaksjoner internasjonalt. I tillegg til de opplagte filmatiske kvalitetene tror jeg filmen vil evne å utfordre vår oppfatning av de innsatte, og jeg tror filmen vil etterlate oss med spørsmål vi ikke ante at vi hadde.
Konsulent:
Eirin Gjørv