Dronning uten land solgt til hele verden

Norske TV-seere møtte isbjørnen Frost og hennes unger på NRK i beste sendetid i romjula i fjor, og hvis alt går etter planen vil enda flere kunne møte henne igjen på norske kinoer. Men først skal Frost erobre verden, noe hun er i god gang med.

Se trailer fra filmen her

- Dronning uten land er per i dag solgt til Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika, Storbritannia, Irland, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sverige, Kina, Sør-Korea, Spania og Polen, forteller filmskaper Asgeir Helgestad. 

Og dette er bare begynnelsen. Helgestad har selv reist rundt med Dronning uten land, og har egenhendig solgt filmen til de fleste landene på lista. De fire siste landene, Kina, Sør-Korea, Spania og Polen er kommet til ved hjelp av den internasjonale distributøren Albatross Worldsales.

- Det har vært mye jobb og tatt mye tid, så nå tar Albatross filmen videre, sier Asgeir Helgestad.

Gjort det meste selv

Asgeir Helgestad er opprinnelig naturfotograf, og har samarbeidet med NRK, BBC og en rekke internasjonale kanaler i flere år, men Dronning uten land er hans første langfilm. Han har selv regissert og produsert filmen, i tillegg til å fotografere. Og han har altså stått for store deler av salg og markedsføring selv.

– Fordelen med å produsere filmen selv er at jeg også har fått kontroll over hele produksjonen, og jeg har kunnet bruke så mye tid som jeg trengte på prosjektet. Jeg har selv solgt filmen til de landene jeg ville. Det har vært hardt arbeid, og jeg har prøvd og feilet. Det er fort gjort å gå i noen feller som distributør. Netflix for eksempel vil ikke at noen territorier skal være tatt før de kjøper noe. Jeg prøvde lenge å få den inn på Netflix, men de folka der vanskelig å få tak i. Jeg visste heller ikke at hvis man skal selge til Asia er Singapore ekstremt viktig, fordi flere av de store kanalene i Asia sitter der og må ha med det territoriet, sier Helgestad.

Har kostet tid og penger

Han har selv reist rundt på festivaler, pitchet, vist klipp og solgt inn sin egen film. Fra de første kalene sa ja, til de siste kastet seg på gikk det over to år. I dag får man ofte ikke mer enn 18 måneder fra et ja til en ferdigstilling. I så måte har jeg vært heldig som har kunnet jobbe så lenge. Jeg hadde allerede mye opptak da jeg kom til kanalene. Hadde det vært en ren «comissioning production» ville jeg heller ikke eid opptakene selv. Det gjør jeg nå, og det er en enorm fordel for meg. Foreløpig er Dronning uten land kun vist i Norge og Østerrike, men vises i Sverige og Tyskland til jul, deretter følger de andre landene.

- Å reise rundt på festivaler har vært kjempeviktig, det er der du treffer folk. Det nytter ikke å sitte hjemme og sende mail. Jeg har jobbet med denne filmen i flere år, og har kunnet vise fram klipp underveis. Å kunne vise fram kvalitet, at jeg har noe de vil ha, har vært veldig viktig. Det funker hvis du har noe fint å vise fram, at det ser bra ut, ser proft ut – og at du møter de rette folka. Da er det viktig å forstå markedet, forstå hva folk er interessert i, sier han.

Helgestads råd til andre filmskapere er følgende:

- Ha en god historie - det er alltid det viktigste. Lag en god pitch, vis folk hva slags film du skal lage. Møt opp der du vet at folka som skal kjøpe kommer – reis dit du kan pitche. Meld deg tidlig på. Vær der det skjer - prat med folk og gå på fest.

Det har kostet både tid og penger å få napp hos stadig flere land og kjøpere.

- Jeg kan takke NFI for at jeg har hatt mulighet til å reise rundt på festivaler og presentere prosjektet mitt. Ja, det er dyrt og tar mye tid, men det finnes heldigvis penger i potten, sier Helgestad.

Tenkte tidlig internasjonalt

Norsk dokumentarfilm er i vinden som aldri før, og når stadig større markeder. For Helgestad var det viktig å tenke internasjonalt helt fra starten av.

- I dagens tv-verden er det kjempeviktig å tenke internasjonalt. Både NRK og TV2 har små budsjetter, og satser stadig mer på underholdning.

Dronning uten land har fått tilskudd fra NFI i flere omganger, både til utvikling og produksjon, totalt 2,9 millioner kroner. Filmen kostet 5,5 millioner - og tok fire år å lage fra første opptak, og når vi tar med 70 minutteren kan vi nesten legge på et år til og ennå mere penger.

- Jeg har holdt på i denne filmen i flere år, og den hadde  ikke blitt laget uten NFI, som backet meg i en tidlig fase. Det har gitt meg arbeidsrom til å nå ut til samarbeidspartnere, og innarbeide materialet, sier Helgestad.

Får betalt for jobben

Selv om filmen er solgt til store deler av verden er ikke Helgestad blitt rik av prosjektet.

- Jeg tjener penger såpass at jeg får betalt for det jeg gjør - det har jeg sjelden opplevd før. Men jeg blir ikke rik av dette nei.

Asgeir Helgestad har reist og fotografert i Arktis i en årrekke, og ideen om en isbjørnfilm dukket første gang opp i 2007 - da som et samarbeid med Disney og Filmkameratene. Prosjektet ble lagt på is, men ideen vokste videre. Da Helgestad traff binna Frost på Svalbard for første gang i 2013, og fikk tatt noen fine bilder av henne, dukket tanken om en film opp igjen. 

Resultatet er blitt en unik film - om en isbjørnmamma og hennes unger, om livet på Svalbard, og om klimaendringene som truer hele Arktis. Helgestad leser selv sine egne, svært personlige kommentarer - noe han har fått svært positive tilbakemeldinger på.

- Jeg hadde ikke tenkt til å lese kommentar selv, fordi det er så vanskelig og viktig. Men snakket inn på pitchen, og da fikk jeg alltid tilbakemelding på at de likte den personlige beretningen. Jeg ble også nødt til å klippe meg selv inn som en av karakterene og dette kan man selvfølgelig ha sine meninger om. Nå er faktisk en trend på naturdokumentar, for da Wildscreen offentliggjorde sine nominasjoner i år understreket de at det var svært mange personlige dokumentarer og også mange program innen naturvern-sjangeren.

Storslått

Da filmen fikk produksjonstilskudd fra NFI i fjor skrev dokumentarfilmkosulent Lars Løge følgende: 

"Dronning uten land er et storslått prosjekt, der filmskaperen makter å bringe tre fortellinger godt sammen i en medrivende film om vår planet som er i kritisk endring. Det er hjerte, unik profesjonalitet i opptak, unik tilgang, og imponerende dedikasjon bak prosjektet. Narrativt og visuelt skiller dette prosjektet seg ut, både som naturfilm og i sitt perspektiv. Filmen skal ikke skremme, men vise hvor vakkert det er, det vi holder på å miste. Denne filmen trenger å bli laget, både på grunn av fortellingen, budskapet og mannen bak kamera."

Dronning uten land vant Best Envionmental Award ved IWFF (International Wildlife Film Festival i USA), og er nå nominert ved en rekke andre internasjonale festivaler deriblant til Theatrical Award ved Wildscreen, verdens største naturfilmfestival. Filmen har også vunnet mange hjerter. 

Mens den internasjonale distributøren nå sørger for at Dronning uten land når stadig flere land, har Helgestad laget en lengre versjon av filmen på 70 minutter, tenkt for kino.

- Jeg har sett filmen på kino selv, og den gjør seg på det store lerret. Det var en vanskelig avveining i utgangspunktet om jeg skulle lage en kinodokumentar, noe jeg nok kunne gjort, men jeg fikk beskjed om at jeg ville nå flere hvis jeg tenkte TV, sier Helgestad.

Nå prøver han likevel å få napp på kinoer - norske, i første omgang.

- Det er nesten enda vanskeligere, å ta det med kinodistributører enn til TV. Nå går jeg runden selv - dette er på mange måter blitt et litt ufrivillig one-man-show, sier Helgestad og ler.

Men han angrer ikke. Ved å gjøre det meste av jobben selv - hele veien - har han også kunnet lage og selge den filmen han ville lage og den historien han ville fortelle, som er så viktig for ham.

- Når det er sagt, så må jeg likevel ikke glemme å si at jeg har fått god hjelp av andre også, blant andre Anne Elvedal på manus, Mette Cheng Munthe Kaas og Inge-Lise Langfeldt har vært medklippere, Fredrik Berg har gjort lydbildet i samarbeid med Erik Watland, mens og Julian Cisneros har laget musikk fra California. Det er flere som har vært med i felt på Svalbard og jeg har en samboer som har sittet og lest kommentar med meg til langt på natt. Likevel er det ingen tvil om at jeg har savnet gode samarbeidspartnere med det samme brennende ønske om å fortelle denne klimahistorien på best mulig måte. Det er egentlig ikke en «enmannsjobb» å produsere en slik film hvis man vil nå ut til hele verden. Det ble veldig korte helger og lange kvelder, sier Helgestad.

Om det kommer en oppfølger? Kanskje. Filmskaperen har begynt å sysle med tanken. 

- Da må jeg jo tilbake å filme hovedpersonen, sier han med en latter.

For Frost lever, og Helgestad er trygg på at han finner henne igjen hvis han - og hun - vil. Det vil tiden vise.