Norsk filminstitutt

En ny rapport fra NFI som har gjennomgått norske kinofilmer fra 2013-2020 viser at flere grupper i samfunnet vårt fortsatt er underrepresentert på filmlerret.

alle utlendinger har lukka gardiner2
Alle utlendinger har lukka gardiner (2020) er en av filmene som har både hoved- og biroller med synlig minoritetsbakgrunn. Foto: Miso Film

Et av tiltakene i NFIs handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur 2019 – 2023 er bedre kunnskapsgrunnlag, som skal gjøre oss bedre i stand til å fatte gode og riktige avgjørelser og utvikle målrettede strategier og tiltak. 

Som en del av dette kunnskapsarbeidet har vi nå gjennomgått 230 norske filmer med kinopremiere i Norge i perioden 2013-2020. Vår analyse viser at det er grupper i samfunnet som i liten grad er representert på film. Samtidig viser rapporten at bevisstheten omkring likestilling, mangfold og representasjon øker – noe som også gjenspeiles på filmlerretet. 

- Mangfold og talent er en av de strategiske satsingsområdene i NFIs nye strategi. Denne rapporten viser at kvinner er godt representert foran kamera. Samtidig viser tallene at grupper i samfunnet vårt fortsatt er underrepresentert på filmlerretet. Disse tallene hjelper oss i vårt videre arbeid ved å vise at relevans, likestilling og inkludering fortsatt må prioriteres fra NFI sin side. På den måten kan vi utfordre sektoren til å frembringe talenter, historier og perspektiv som øker relevansen for større deler av befolkningen, og gir større bredde i tilbudet til publikum, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk Filminstitutt. 

- Dette viser det vi egentlig vet; at det er en klar sammenheng mellom hvem som befinner seg bak kamera og hva som skildres på lerret og skjerm. Bevisstgjøring og metodisk arbeid med kjønnsbalanse har manifestert seg i historiene som fortelles. Vi har en tydelig forventning om at vi vil se samme effekt av arbeidet rettet mot inkludering og representativitet, sier Ståle Stein Berg, seksjonsleder for kunstnerisk vurdering i NFI.

Sammendrag 

Hvem er representert på lerretet i norske kinofilmer? Dette er et sentralt spørsmål for å forstå norske filmers evne til å skape identitet, inkludering og tilhørighet og relevans - og nå ut til ulike deler av befolkningen. Vi har derfor undersøkt mangfold i hoved- og biroller i de 230 norske kinofilmene med premiere i årene 2013-2020.  Her presenterer vi resultatene: 

102 filmer hadde kvinnelig hovedrolle. Dette utgjorde 45,7 prosent av filmene i utvalget. 

23 filmer hadde en hovedrolle og 30 filmer hadde minst én birolle med synlig minoritetsbakgrunn. Dette utgjør 10,3 og 13,5 prosent av filmene. Med synlig minoritetsbakgrunn menes karakterer som er født og oppvokst i Norge, men som har familiebakgrunn fra land utenfor Europa. 

Fem filmer hadde en hovedrolle og ni filmer minst én birolle som er første generasjons innvandrer. Dette utgjør 2,2 og 4 % av filmene. 

Fire filmer hadde en hovedrolle og to filmer minst én birolle med nedsatt funksjonsevne. Dette utgjør 1,3 og 0,9 % av filmene. 

To filmer hadde en hovedrolle og to filmer minst én birolle som representerte urfolk og nasjonale minoriteter. Dette utgjør 0,9 % av filmene. 

En film hadde en hovedrolle og to filmer minst én birolle med annen seksuell orientering enn den heteronormative. Dette utgjør 0,4 og 0,9 % av filmene. 

Ingen filmer hadde en hovedrolle med annen kjønnsidentitet, men en film hadde en birolle med ikke-normativ kjønnsidentitet. 

Les hele rapporten her: 

Thelma.jpg
Thelma (Joachim Trier) er den eneste norske kinofilmen fra 2013 - 2020 med en skeiv hovedperson.

Les hele rapporten.

  • Nedin Mutic
    • Nedin Mutic

    • Talentkoordinator
    • Telefon: +47 995 38 485
    • E-post: nedin.mutic[@]nfi.no
  • Gro Rognmo
    • Gro Rognmo

    • Kommunikasjonsrådgiver
    • Telefon: +47 918 29 667
    • E-post: gro.rognmo[@]nfi.no